Mektig lobbyist i flybransjen sier ja til norsk avgift – kan få regjeringen på laget

Alexandre de Juniac er leder for International Air Transport Association – Iata – en mektig lobbyorganisasjon for rundt 290 flyselskaper i verden. Nylig landet han i Norge.

Han ville blant annet snakke om flyavgiftene som er innført i flere skandinaviske land de senere år – og det begynner ganske forutsigbart:

– Vi er imot den slags avgifter, sier de Juniac til DN.

Bransjen er opptatt av at avgifter og miljøtiltak må innføres internasjonalt, og hevder nasjonale avgifter i mange tilfeller bare flytter flytrafikken og passasjerstrømmene til regioner med lave avgifter.

Kan godta flypassasjeravgiften

Nylig sa SAS-sjef Rickard Gustafson at den norske flypassasjeravgiften er en god idé – på én betingelse:

– Da må alle pengene brukes på biodrivstoff, sa Gustafson til DN for noen uker siden.

Nå er også Iata-sjefen på glid hvis inntektene fra avgiften brukes på å utvikle og produsere biodrivstoff.

– Hvis man bruker skatten til å investere i infrastruktur, redusere kostnadene for biodrivstoff eller noe annet som direkte reduserer karbonavtrykket fra luftfart, så er det en god idé, sier de Juniac.

I dag blir bare en symbolsk mengde med biodrivstoff blandet inn i tankene ved Oslo lufthavn. Flypassasjeravgiften ble innført for over to år siden i en hestehandel under forhandlinger om statsbudsjettet og pengene går til å dekke generelle utgifter i budsjettet.

Utfordrer Solberg før forhandlinger

Miljøorganisasjonen Zero jubler for initiativet fra flybransjen og har en klar utfordring til politikerne:

– Avgiften har et potensial for å ha langt større miljøprofil enn i dag. Vi må jobbe for at luftfarten får lavere utslipp på andre måter enn bare å begrense trafikkveksten, sier Zeros fagsjef Kåre Gunnar Fløystad, og legger til:

– Det hjelper heller ikke med moderne fly hvis det bare kommer mange flere av dem.

Det er særlig lavprisaktørene som har stått for kraftig vekst de siste ti årene.

Zero foreslår to konkrete tiltak:

• Inntektene fra avgiften bør gå inn i et fond og pengene brukes til å utvikle og produsere biodrivstoff til flyene.
• Avgiften kan bli lavere på flyreiser hvis flyene bruker biodrivstoff. Er flyene fylt med 50 prosent biodrivstoff, skal man bare betale 50 prosent avgift.

Like over nyttår skal statsminister Erna Solberg forsøke å få med Kristelig Folkeparti i regjeringen.

– Regjeringen bør ha som et mål i forhandlingene å bli enige om at inntektene fra avgiften skal brukes på å få ned utslippene, sier Fløystad.

Lytter til miljøsaken

Stortingsrepresentant Ketil Kjenseth (V) – som også leder energi- og miljøkomiteen – tar innspillene på alvor.

– Vi mener også inntektene fra avgiften bør målrettes mot investeringer i miljøformål, for eksempel forskning, utvikling og investeringer i produksjon av biodrivstoff. Det er ikke sikkert alle inntektene trengs for det, sier Kjenseth.

– Vil dere ta innspillene med i regjeringsforhandlinger?

– Arbeidet med å få ned klimautslippene frem mot 2030 blir helt sikkert et tema i forhandlingene og vi vil ta opp disse forslagene, sier han, og legger til:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

– Regjeringen har allerede bestemt at minst 0,5 prosent av drivstoffet i luftfarten skal være biodrivstoff fra 2020. Vi tror det skaper forutsigbarhet hos aktører som vil starte med slik produksjon. På samme måte har et minimumskrav bidratt til lavere utslipp fra transportsektoren.

Flyselskapene har innvendt at et minimumskrav kan bli vanskelig og dyrt å innfri hvis ikke produksjonen er stor nok. SAS har samtidig sagt at et forbruk tilsvarende all innenriksproduksjon skal være biobasert innen 2030.

Lobbyisten venter fusjoner

På Fornebu hadde Iata-sjefen en avtale med Norwegian-sjef Bjørn Kjos. Norwegian, i likhet med de fleste lavprisaktører, er ikke Iata-medlemmer i dag. De Juniac, tidligere toppsjef i Air France-KLM, følger Kjos’ utvidelser på langdistanse tett og likeså interessen fra britiske IAG, som blant annet eier British Airways, for å kjøpe Norwegian.

– De transatlantiske rutene har vokst veldig raskt. Det er et lønnsomt marked for dem som opererer der, men slik som nå er det intet som tyder på konsolidering.

– Hva med lavprismarkedet i Europa?

– Ja, det er mange aktører i lavprisverden. Syv eller åtte. Det er mange.

– Trenger noen av dem å slå seg sammen?

– Vi får se. Det er opp til selskapene selv. Vi kan ikke blande oss inn eller kommentere, men det er et stort antall for et enkelt marked, det er sikkert, sier de Juniac.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.