Både Norwegian og selskapet til Erik G. Braathen har bedt staten om finansiell støtte utover de allerede etablerte støtteordningene til bransjen. Regjeringen har besluttet at staten ikke skal bidra med særskilt finansiell støtte til disse selskapene.

– Vi mener at statens hovedhensyn om et tilstrekkelig tilbud og en sunn konkurranse i luftfarten også fremover vil bli ivaretatt i det norske luftfartsmarkedet. Norwegian har bedt om økonomisk støtte i milliardklassen, og regjeringen har vurdert at det i denne situasjonen ikke er en forsvarlig bruk av fellesskapets midler. Slik støtte vil også kunne være konkurransevridende. Aktørene i norsk luftfart kan også trekke på mange av de andre generelle ordningene vi har lagt fram, sier næringsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding.

– Et slag i ansiktet, sier Norwegian-sjef Jacob Schram (til høyre), med finansdirektør Geir Karlsen.
– Et slag i ansiktet, sier Norwegian-sjef Jacob Schram (til høyre), med finansdirektør Geir Karlsen. (Foto: Elin Høyland)

Med avgjørelsen forsvinner en mulig redning for Norwegian, som er i dyp krise som følge av koronapandemien. Norwegian går selv ut i en børsmelding mandag morgen og skriver at statens nei plasserer selskapet i en «utfordrende situasjon».

– At staten har bestemt seg for å ikke gi Norwegian ytterligere, finansiell støtte er veldig skuffende og føles som et slag i ansiktet, sier toppsjef Jacob Schram i en pressemelding.

Det blir varslet en Norwegian-pressekonferanse senere på formiddagen.

Kan går tom for penger innen måneder

Kriserammede Norwegian taper opp mot 500 millioner kroner i måneden og kan innen få måneder gå tom for penger. Kilder tett på prosessen fortalte til DN forrige uke at Norwegian nå i realiteten kun har tre steder å gå:

  • Staten, som mandag sa nei.
  • Leasingselskapene som er hovedaksjonærer og eier flere av flyene Norwegian opererer.
  • Eller, i siste instans, såkalte hedgefond som vil kjøpe opp det skakkjørte selskapet på billigsalg og tjene på å selge det videre når flytrafikken tar av igjen.

– Vi forsøker å finne en løsning slik at vi ikke bare kommer oss gjennom 2021, men også inn mot sommeren 2022, sa finansdirektør Geir Karlsen i Norwegian.

Hvis staten hadde komme med en ny redningspakke, ville det også kommet nye krav fra staten som hadde gjort at alle interessenter i Norwegian måtte bidra.

– Vi har den siste tiden undersøkt en rekke alternativer som potensielt kan bidra til en løsning, og slik sett skal det ikke være en sten som ikke er snudd. Det er en veldig krevende situasjon vi nå er i, og vi legger ikke skjul på at det er svært viktig for selskapet med en støtte fra staten i tillegg til at alle andre stakeholders også må bidra i en totalløsning, sa Karlsen.

Næringsminister Iselin Nybø (V) møtte pressen mandag.
Næringsminister Iselin Nybø (V) møtte pressen mandag. (Foto: Elin Høyland)

Tror ikke leasingselskapene vil stille opp

Analysesjef Lars-Daniel Westby i Sparebank 1 Markets uttalte til DN forrige uke at han ikke tror leasingselskapene vil stille opp med friske penger til Norwegian.

Dersom leasingselskapene også sier nei, kan internasjonale hedgefond være siste utvei for Norwegian. Hedgefond er fond som også kan shortselge aksjer, altså tjene på kursfall. Men disse fondene kan også komme inn for å redde selskaper, hvis de mener verdiene vil overstige prisen det må betale for å kjøpe opp egenkapital eller gjeld.

Hedgefond har allerede kjøpt seg opp i flyselskaper som Latam, Allegiant Travel og den britiske mangemilliardæren Richard Bransons flyselskap Virgin Atlantic. En sentralt plassert kilde i apparatet rundt Norwegian forteller at det er vanskelig å ta en beslutning om hva som er det beste for selskapet før man vet hva norske myndigheter lander på.

Utvider tiltakene

Samtidig blir det klart at regjeringen utvider de allerede eksisterende tiltakene for norsk luftfart, og vil ifølge en pressemelding «snarlig foreslå endringer i lånegarantiordningen», samt en økning av bevilgningene til kjøp av flyruter.

I tillegg vil regjeringen foreslå å forlenge løpetiden og trekkperioden på lån under garantiordningen for luftfarten. Forlenging av trekkperioden vil åpne for at eventuelle udisponerte midler kan gjøres tilgjengelig utover våren.

Blant tiltakene regjeringen har lansert for å hjelpe flybransjen gjennom korona er en lånegaranti etablert i mars, som hadde en totalramme på inntil seks milliarder kroner. Tre milliarder kroner var rettet mot Norwegian, 1,5 milliarder kroner mot SAS og de resterende 1,5 milliarder kronene var rettet mot Widerøe og øvrige flyselskaper. Foreløpig har Norwegian og Airwing benyttet seg av ordningen.

I tillegg er det kommet andre tiltak som for eksempel fritak fra en rekke avgifter, statlig kjøp av flyruter for å sikre et minimumstilbud, merkompensasjon til eksisterende kjøpsruter (FOT) og støtte til ikke-statlige lufthavner.

Samlet sett utgjør statens ekstraordinære bidrag til luftfarten i Norge så langt i 2020 13 milliarder kroner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.