Torsdag fikk Norwegian-aksjen et etterlengtet løft – tross et nytt milliardunderskudd i årets første kvartal. Tapet er noe mindre enn ventet på forhånd.
Norwegian er igjen rammet av problemer etter at den nye flytypen Boeing 737 Max fikk flyforbud i mars.
Fortsatt er det ingen som vet når alle flyene kan gå som normalt.
Fem år med motortrøbbel
Forsinkelser og problemer med fly og motorer har fulgt Norwegian tett de siste årene.
- Ved oppstart på langdistanse for drøyt fem år siden var langdistanseflyet Boeing 787 Dreamliner forsinket og fikk midlertidig flyforbud grunnet batteriproblemer. Norwegian måtte leie reservefly.
- Levering av siste generasjons fly på kortdistanse fra europeiske Airbus – modellen A320neo – ble kraftig forsinket grunnet motorproblemer. Inntekter ble borte.
- I fjor måtte Dreamliner-flyene skifte motorer og Norwegian måtte igjen leie fly.
Styreleder Bjørn H. Kise er sikker på at det ikke hadde vært behov for friske penger fra eierne hverken i fjor eller i år om flyene hadde blitt levert som de skulle.
– Overhodet ikke. Det er jeg sikker på, sier Kise.
Samlet har eierne bidratt med 4,5 milliarder kroner i ny egenkapital på drøyt ett år.
Tapte inntekter og økte kostnader
Kise har vært i Norwegian-styret i 26 år og er toppsjef Bjørn Kjos’ nærmeste forretningspartner. De to meislet ut planene om en enorm bestilling av rundt 220 fly fra Airbus og amerikanske Boeing i 2012. Kjøpet, med en pris på 127 milliarder kroner, ble den gang omtalt som den største enkeltinvesteringen i Fastlands-Norge noensinne.
Det er særlig to av hendelsene med flyene Kise trekker frem. I 2016 fikk Norwegian levert første Airbus A320neo – over ett år forsinket.
– I en periode sto det over 130 nye Airbus-fly på bakken som ikke ble levert flyselskapene. Det var en risiko som slo inn for fullt for oss, og gjorde at vi ikke fikk inn kontantstrøm som ventet, sier Kise.
Planen var å leie ut flyene til andre selskaper med gevinst, men planene måtte gjøres om.
I fjor kom det nye motorproblemer på Dreamliner-flyet og Norwegian fikk rundt 1,5 milliarder kroner i ekstra kostnader for leie av reservefly og erstatning til passasjerene.
Kise setter ord på frustrasjonen:
– Vi er kåret av FNs klimapanel til verdens grønneste flyselskap, fordi vi har en moderne flåte med drivstoffeffektive fly. Men vi kan ikke markedsføre det ordentlig før alle flyene går som de skal, sier han, og legger til:
– Det å ligge helt i forkant, har skapt store problemer for oss. Men det vil lykkes. Det kommer til å ta av.
Fabrikkene får skylden alene
Bjørn Kjos – største eier i Norwegian sammen med resten av familien og Kise – sier om analysen fra avtroppende styreleder:
– Det tror jeg han har rett i.
De to lar altså Boeing, Airbus og motorprodusentene bære mye av ansvaret for at eierne måtte inn med penger i to omganger.
– Uten problemene, ville vi hatt 46 splitter nye Airbus-fly per i dag utleid til andre selskaper som hadde finansiert en stor del av investeringene i nye fly, sier Kjos.
– Har du angret på at dere var så tidlig ute med å kjøpe helt nye fly – som ofte har barnesykdommer?
– Jeg tror ingen hadde forestilt seg hva som ville skje med motorene. Men det er lett å være etterpåklok.
– Det har en stor risiko å investere i helt nye flymodeller?
– Det er en risiko i alt. Jeg tror dette var like stor overraskelse for fabrikkene som for oss. Flyene er godt testet, sier Kjos.
Utleie av fly i stort omfang er det blitt lite av. Noen av flyene er allerede videresolgt til andre leasingaktører og nye bestillinger er skjøvet lenger frem i tid.
«Poenget kan være fair»
Analytiker Martin Stenshall i Danske Bank Markets var tidlig ute i fjor og pekte på at Norwegians egenkapital var i ferd med å nærme seg et minimumsnivå.
– Det er vanskelig å regne ut hva egenkapitalen kunne ha vært uten motorproblemer. Bare i fjor hadde selskapet over én milliard kroner i ekstra kostnader, og uten problemene hadde ikke selskapet vært så nært brudd på lånevilkår. For de var utvilsomt nære, sier Stenshall.
Han tror likevel selskapet kunne klart seg uten hjelp fra eierne om flyene gikk som de skulle:
– Ja, det poenget kan være fair.
Det hører med til saken at Norwegian fortsatt har en egenkapital på vel tre milliarder kroner. Uten penger fra eierne, ville det ha vært null. Gjelden er på 89 milliarder kroner. I tillegg til motorproblemene, har selskapet ikke klart å få opp billettprisnivået i takt med høyere oljepriser det siste året.
Norwegian har leid inn reservefly for over tre milliarder kroner på få år – og denne sommeren blir det nye 300 til 500 millioner kroner i ekstrakostnader grunnet problemene med Boeing 737 Max. Selskapet tør ikke lenger anslå et overskudd i 2019.
Leier for inntil en halv milliard
Stenshall spurte selskapet torsdag om noe av beløpet kan forventes å bli erstattet av Boeing senere.
– Vi fikk ikke et klart svar. Spørsmålet er fortsatt om dette er kostnader selskapet må bære alene, eller om det kan dekkes helt eller delvis av Boeing. Jeg tror det er sannsynlig å få dekket noe, som leie av reservefly, men kanskje ikke annet, sier Stenshall til DN.
Kjos er forberedt på å vente til over sommeren. Boeing antyder i juli.
– Det er noe som heter «hope for the best and plan for the worst», sier han, og fortsetter:
– Vi tar høyde for at dette kan vare ut august. Det skal veldig godt gjøres at flyene ikke er tilbake tidlig i september.
– Tror du folk flest har tillit til flyet igjen innen den tid?
– Jeg vil ikke ha noe problem med å sende både barn og barnebarn med det flyet i dag. Jeg ser gjerne at det er Norwegian-piloter som flyr, selvsagt.
Jeg vil ikke ha noe problem med å sende både barn og barnebarn med det flyet i dag
– Hvem tar regningen for problemene?
– Det er veldig vanskelig å si hvilken effekt dette får. Jeg kan ikke si hvilke avtaler vi har med Boeing og motorprodusentene. Vi har taushetsklausuler rundt det.
Tidligere har Kjos vært tydelig på at han forventer Boeing tar hele regningen av at flyene står på bakken.
– Står du fast ved det?
– Det jeg sier, er at vi har et veldig godt forhold til Boeing. Det vil vi helt sikkert ha etter dette også.
Enn så lenge får Norwegian litt drahjelp av fare for pilotstreik i SAS fra fredag morgen. Det har sendt billettprisene til værs.
Om striden i SAS, sier Kjos:
– Jeg håper ikke det blir streik. Det kan høres rart ut, men det rammer alle. Ingen i denne industrien er tjent med det.
– Men det gir dere store ekstrainntekter?
– Nei, det er bare helt kortvarige ting. Jeg håper absolutt at de blir enige, sier Bjørn Kjos.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.