Norwegian står midt i den største prøvelsen for selskapet noensinne etter at koronakrisen brøt ut.

Selskapet startet året med å legge bak seg et milliardunderskudd i fjor – for tredje år på rad – og samtidig tok den nye toppsjefen Jacob Schram (57) over stafettpinnen etter gründeren Bjørn Kjos. Han kunne fortelle at selskapet hadde håp om overskudd i 2020 – basert på massive tiltak for å få ned gjelden og kutt av ulønnsomme ruter.

Det ga raske resultater.

Så traff krisen som en full storm for cirka én uke siden.

Nå står nesten alle flyene på bakken, og rundt ni av ti ansatte er permittert.

Tett dialog med regjeringen

– Det er klart at alt vi leser og opplever i denne krisen er nærmest som en unntakstilstand. Store deler av samfunnet lukker ned, og ringvirkningene blir større og større, sier Schram.

De siste dagene har Schram vært i tett kontakt med regjeringsapparatet for å si hva selskapet trenger for å overleve.

– Vi har en løpende og veldig god dialog, og det er bra. Jeg har vært veldig tydelig på hva vi trenger – i form av likviditet til driften. Beløper og slikt er selvsagt avhengig av hvor lenge krisen vil vare. Realiteten er at nesten alle fly står på bakken. Ett scenario er at virksomheten er nede i april, mai og juni, og da må vi ha penger til dekke faste utgifter i den perioden, sier han.

I verste fall regner Norwegian på et krisescenario der hele den viktige sommersesongen er tapt.

– Et annet scenario er at det fortsetter i juli, august og september.

– Når må en løsning på plass?

– Så hurtig som mulig. Og det er viktig at ordningen ikke blir så komplisert, ved at man må inn og gjøre «due diligence» (stor selskapsgjennomgang, red. anm.) og så videre. Det viktigste er å få på plass rammelån eller statsgarantier til lån – til markedsbaserte betingelser – slik at våre leverandører skjønner at vi kan betale regninger, sier Schram.

Leverandører er nervøse

Han erkjenner at mange leverandører har ringt og lurt på om de skal kreve forhåndsbetaling fra selskapet.

Sist uke skrev DN om et hotell i London som ikke ville sjekke inn mannskapet før de hadde fått forhåndsbetaling.

Situasjonen er ikke enestående, og flere har tatt kontakt og vært nervøse.

– Jada, absolutt. Det er helt normalt, og det hadde jeg også vært. Når man ser et firma som ikke har inntekter, da ringer man, sier Schram.

NHO Luftfart, Norsk Flygerforbund og Kabinansattes Forbund sendte onsdag et brev til politikerne på Stortinget, og sa at flybransjen i Norge trenger en krisepakke med lån eller lånegarantier på mellom seks og åtte milliarder kroner. NRK meldte om saken først.

– Jeg stiller meg bak all hjelp selskapet kan få, sier Schram.

Norwegian hadde ved inngangen til året en skyhøy gjeld: Drøyt 58 milliarder kroner i netto rentebærende gjeld. Hos bankene hadde flyselskapet på samme tidspunkt litt over tre milliarder kroner i likvide midler tilgjengelig.

Slik så det ut da Skandinavias flytrafikk bråstoppet
Koronapandemien har gitt katastrofale følger for flytrafikken over Gardermoen.
01:05
Publisert:

– Hvor mye likvide midler har Norwegian i dag?

– Det kan jeg ikke kommentere.

Vil ikke utelukke staten som eier

– Et flyselskap kan ikke overleve om gjelden blir for stor. Trenger Norwegian også tilgang på frisk egenkapital?

– I en situasjon som nå, er kapitalmarkedene stengte. Så det er ikke et scenario vi tenker på en gang. Det viktigste nå er å få inn penger til driften.

På Stortinget har det vært spekulasjoner om hvorvidt staten må redde Norwegian – og opposisjonen avviser det, ifølge DNs opplysninger onsdag.

– Er det en mulighet å få inn staten som hovedeier?

– Det må nesten staten svare på. Jeg tar stilling til hvordan vi skal drive selskapet fra dag til dag, sier Schram.

Tirsdag kveld fikk SAS tilgang på en krisepakke på tre milliarder svenske kroner i Sverige og Danmark.

– Hadde jeg vært SAS, ville jeg syntes det var kjempebra å få slik støtte. Nå må vi også få det samme fra Norge, sier Schram.

Ser på svensk krisepakke

NHO Luftfart har ment at Norwegian også kan ta del i den svenske krisepakken – som er på fem milliarder kroner for alle aktører i bransjen – fordi Norwegian har et datterselskap i Sverige.

– Vil dere ta i bruk den svenske pakken?

– Vi registrerer at svenske myndigheter stiller fem milliarder til rådighet, og jeg mener vi burde ha en sjanse til å benytte oss av det. Det er noe vi skal vurdere fremover.

– Hvor raskt må pakken fra norske myndigheter komme på bordet?

– Jo fortere, jo bedre, sier Schram.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.