Mandag morgen var Norwegians aksjonærer samlet for å stemme over styrets kriseplan. Det endte i et overveldende flertall for å hente inn friske penger, og å omgjøre milliardgjeld om til egenkapital.

Klokken tolv møtte Norwegian-sjef Jacob Schram, styreleder Niels Smedegaard og finansdirektør Geir Karlsen pressen.

– I dag er intet mindre enn en historisk dag. I dag er fødselen av det vi kaller nye Norwegian, sier styreleder Niels Smedegaard i Norwegian.

Aksjonærene sa mandag ja til flere forslag fra styret:

  • En emisjonen for å hente friske penger til selskapet. Over 96 prosent av aksjonærene stemte for emisjonen. Totalt skal det hentes mellom 300 og 400 millioner kroner. Kursen i emisjonen vil settes mandag ettermiddag.
  • Aksjonærene har også vedtatt å gjøre om obligasjonsgjeld til egenkapital. Over 95 prosent stemte for dette. Dette betyr at aksjonærene går med på at obligasjonseierne får konvertere milliardgjeld til egenkapital.
  • Også deler av gjelden fra leasingselskapene blir omgjort til egenkapital. Over 95 prosent stemte for dette.

Forslagene trengte to tredjedels flertall for å bli vedtatt. Det oppnådde Norwegian med god margin.

«Utrolig lettelse»

Norwegian-sjef Jacob Schram var tydelig lettet i møte med pressen.

– Det er en utrolig lettelse vi føler nå, sier Schram, og kaller 4. mai en ny norsk dag, «New Norwegian Day».

Han sier selskapet nå er bedre rustet til etter koronakrisen.

– Det ligger mye hardt arbeid foran oss. Det er nå vi skal ta det fra strategi til gjennomføring. Det er en stor jobb, sier Schram.

Han retter et stort takk til aksjonærene som stemte igjennom planen.

Det er imidlertid lenge til Norwegian vil nærme seg kapasiteten de hadde. Jacob Schram sier på pressekonferansen mandag at selskapet vil fly med syv fly i Norge til mars i 2021. Skulle restriksjonene lette opp og myndighetene tillate det vil Norwegian vurdere å øke kapasiteten, bemerker han.

Kraftig utvanning

Dagens løsning vil resultere i en kraftig utvanning av dagens aksjonærer. De vil kunne sitte igjen med i overkant av fem prosent av selskapet, og det er før den planlagte emisjonen.

– Det blir primært våre leasingselskaper som sitter på den største delen, deretter obligasjonseiere og så øvrige aksjonærer, svarer Norwegian styreleder Niels Smedegaard på spørsmål om hvem som egentlig har eierkontrollen når selskapet er ferdig restrukturert.

– Jeg er meget komfortable med strukturen vi har fremover, sier han.

Dramatisk uke

Det har vært en dramatisk uke for Norwegian, og ledelsen har jobbet på spreng for å sikre at selskapet overlever.

I løpet helgen fikk Norwegian nødvendig støtte fra obligasjonseierne til at milliardgjeld skal gjøres om til egenkapital. Etter en dramatisk avstemning torsdag – og ekstrarunder i helgen – fikk selskapet endelig med seg investorene søndag.

Steg to handlet om å gjøre en lignende øvelse blant leasingselskaper – som eier en stor del av flyene til Norwegian. Selskapet har gjort det klart at de har betydelig støtte, og finansdirektør Geir Karlsen sa under generalforsamlingen at signaturene fra leasingselskapene var på plass kort tid før møtet startet.

Ønsker krisepakke

Norwegian er hardt rammet av koronakrisen, og slet allerede med høy gjeld. De ønsker derfor å sikre seg lånegarantier fra staten.

19. mars kom staten med en krisepakke i form av lånegarantier på seks milliarder kroner. Rundt halve beløpet er øremerket Norwegian, men først må strenge vilkår oppfylles. For å få tilgang på siste halvdel av nødhjelpen, må selskapets egenkapital økes betydelig.

Norwegian skrev i en børsmelding før børsåpning at selskapet nå venter å konvertere mer enn ti milliarder kroner i gjeld til aksjekapital. Det gjør at flyselskapet nå venter å oppfylle kravet på åtte prosent egenkapitalandel med god margin, som er et av kravene regjeringen har stilt for at Norwegian skal få tilgang til store deler av den statlige krisepakken.

– Vi måtte prøve å få med kreditorene. Vi har gått ut til 24 leasinghus. Vi har 4 utestående obligasjonslån. Vi har 15–20 banker som finansierer våre egne fly. Vi har hatt en kryssforhandling med alle disse aktørene. Alle sitter og ser på hverandre. Ingen vil gi mer enn hverandre. Alle synes de gir for mye, sier Karlsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.