– Hvis alle andre er små, er du selv en gigant.

Det sier analysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets om spillet rundt Norwegians enorme gjeld. Ringholm peker på den erfarne forvalteren Jan Petter Sissener (64) i fondet Sissener Canopus, som står helt sentralt i kampen og kan avgjøre flyselskapets skjebne i løpet av de neste timene, dagene eller ukene.

Det pågår en intens maktkamp som kan ramme dagens eiere, og ikke minst hovedeierne Bjørn Kjos og Bjørn H. Kise.

Sissener har siste år kjøpt seg opp til å bli klart største eier av Norwegians gjeld finansiert i obligasjonsmarkedet, der gjeld i private selskaper blir kjøpt og solgt mellom aktører.

Sisseners posisjon er – sammen med noen få allierte – antagelig stor nok til å stemme ned og velte Norwegians planlagte redningsoperasjon, om ikke selskapet gir etter på flere krav. Et av kravene er at selskapet tilføres mer egenkapital, for å få selskapet ut av en økonomisk knipe.

Største eier og tidligere toppsjef Bjørn Kjos må følge dramaet fra sidelinjen etter at han gikk av i sommer. Nå er det midlertidig sjef Geir Karlsen (til høyre) som forsøker å redde finansieringen av selskapet. Her fra en resultatfremleggelse i juli.
Største eier og tidligere toppsjef Bjørn Kjos må følge dramaet fra sidelinjen etter at han gikk av i sommer. Nå er det midlertidig sjef Geir Karlsen (til høyre) som forsøker å redde finansieringen av selskapet. Her fra en resultatfremleggelse i juli. (Foto: Javad Parsa)

Tok makten på ett år

Norwegians flykjøp er for det meste betalt med gunstige lån og har pant i flyene. I tillegg har selskapet fylt på med ekstra penger i obligasjonslån uten sikkerhet, og det største ble utbetalt for snart fem år siden. Danske Bank, DNB og SEB hjalp med å finne investorer i Norge og internasjonalt. Tidlig i fjor ble lånet utvidet, og da var også Nordea og Pareto Securities med som rådgivere. Totalt 2,5 milliarder kroner som flyselskapet kan bruke på å vokse internasjonalt.

Lånet er plassert «bredt» blant et stort antall investorer i Europa og Asia, sier flere aktører med innsikt i markedet.

Norwegian har slitt økonomisk i flere år, og i april i fjor meldte britiske IAG – som blant annet eier British Airways – at det ville by på Norwegian.

Omtrent samtidig ble Sissener Canopus interessert.

– Vi hadde allerede vært medeier i obligasjonslånet en stund. Da IAG meldte interesse, kjøpte vi en stor andel, i tro på at vi ville få igjen pengene, sier Jan Petter Sissener til DN.

IAG trakk interessen. Norwegian fylte på med tre milliarder i frisk egenkapital i mars i år.

– Da kjøpte vi en ny porsjon av gjelden, sier Sissener.

På ett år hadde Sissener fått kontroll på nesten en femtedel av lånet og det nærmet seg tidspunktet lånet skulle betales tilbake – desember i år.

Det er nå de kan utøve makt, og kreve så god sikkerhet og betaling som posisjonen tillater
Pål Ringholm, Sparebank 1 Markets

Selskapet ba i forrige uke om å få utsette forfallet med to år i bytte mot at långiverne får sikkerhet i selskapets landingsrettigheter ved Gatwick-flyplassen i London.

Selskapet trenger to tredjedels flertall blant obligasjonseierne for å få godkjent avtalen. Sissener og Co. kontrollerer rundt 20 prosent, men fordi antall stemmer på møtet som skal godkjenne avtalen antagelig blir lavt, er det sannsynlig at de største aktørene avgjør.

«Nå de kan utøve makt»

Ringholm gir et bilde på verdiene av Norwegian, der gjelden i dag utgjør rundt 99 prosent av selskapsverdien – sum av gjeld og egenkapital.

– Mer «giret» av gjeld er det knapt mulig å bli. Obligasjonseierne vet de kan be om et bedre forhold mellom gjeld og egenkapital. Det er nå de kan utøve makt, og kreve så god sikkerhet og betaling som posisjonen tillater. De vet inderlig vel at selskapet ikke ønsker en utvannende kriseemisjon. Hvis gjelden misligholdes, er det for sent, sier Ringholm.

Kredittanalysesjef Pål Ringholm, Sparebank 1 Markets.
Kredittanalysesjef Pål Ringholm, Sparebank 1 Markets. (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Sissener har sagt nei til Norwegians forslag om å utvide varigheten for to lån på til sammen 3,4 milliarder kroner som forfaller i år og neste år.

Han er ordknapp om detaljene som ble sendt i retur før helgen, men er klar på at det kreves store endringer på egenkapitalsiden.

– Selskapet må adressere hovedproblemet en gang for alle: Det er for lite egenkapital.

– Hvordan da?

– Enten må en del av gjelden omgjøres til egenkapital, eller det utstedes en konvertibel obligasjon som kan omgjøres til egenkapital senere. Alternativt må det inn frisk kapital, sier Sissener.

Eller en kombinasjon av de tre. Det er sønnen Phillippe Sissener som leder arbeidet blant obligasjonseierne, og han ville tirsdag ikke uttale seg i påvente av et svar fra selskapet.

Norwegian vil ikke si når en ny løsning er klar.

Omdanning av gjeld til egenkapital vil «vanne ut» eksisterende eiere, som sitter tilbake med en liten eierandel. Alternativt må dagens eiere inn med et betydelig milliardbeløp i frisk kapital for å betale gjelden tilbake.

Sissener: «Elendig håndverk»

Sissener sier om hans posisjon i dramaet:

– Dette liker jeg ikke. Selskapet må ta en del av skylden for det. Hvis de ikke klarer å håndtere gjelden, må de diskutere med gjeldseierne først og ikke sende ut en børsmelding. Vi er heller ikke trygge på at pantet kan tiltres, om nødvendig. Det har vært et elendig håndverk.

Norwegian vil ikke svare på utspillet.

Det har vært et elendig håndverk
Jan Petter Sissener

Selskapet har støttet seg til en juridisk vurdering i Norge som sier at start- og landingsrettigheter i London kan videreselges ved konkurs. Både selskapet og obligasjonseiere har foreløpig hver sin løsning på hvordan Norwegian skal overleve pengeknipen som inntreffer senest i desember i år.

– Nå må dette gjøres ordentlig, så det ikke er tvil hos noen part om at finansieringen er ordnet, sier Sissener.

Han sier investeringen i gjelden fortsatt er positiv.

– Var det planlagt at du skulle få en sentral rolle i dette oppgjøret?

– Overhodet ikke. Da vi kjøpte gjeld, var det ikke min fjerneste tanke at selskapet ikke kunne betale for seg, sier Sissener.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.