Millionbonusene til Norwegian-toppene Jacob Schram og Geir Karlsen har skapt sterke reaksjoner den siste uken, også på Stortinget.

Både Terje Aasland (Ap) og Geir Pollestad (Sp) har sendt skriftlige spørsmål til næringsministeren hvor de etterspør regjeringens vurderinger knyttet til bonusutbetalingene. Også MDGs Une Bastholm har stilt spørsmål om bonusene.

Nå har stortingsrepresentantene fått svar fra statsråden.

– Norwegian har vært kjent med de begrensningene selskapet har vært underlagt fra Stortinget gjennom låneavtalen. Selskapet synes imidlertid å ha vist lite åpenhet om sin bonusordning. Departementet kan ikke se at bonusordningen er omtalt verken i styrets lederlønnserklæring for 2020, i prospektet ifm. restruktureringen av selskapet eller i andre offentlig tilgjengelige dokumenter, sier næringsminister Iselin Nybø (V) i svaret.

«Markedsmessige vilkår»

I det såkalte hybridlånet, det evigvarende lånet, var det ingen krav om bonusforbud, noe Nybø presiserer i sitt svar. Deltakelsen i de nye lånene er, i motsetning til garantiordningen, ikke å anse som statsstøtte, skriver statsråden.

Da de nye lånene ble opprettet skulle det skje på «markedsmessige vilkår», og det var dermed ikke snakk om en videreføring av «de underliggende vilkårene fra trekk i garantiordningen», heter det.

Nybø viser til at meglerhuset Pareto, som har gitt staten råd om vilkår for deltagelse i hybrid- og obligasjonslån, mente at det ikke er markedsmessig å sette begrensninger på lønn og bonuser til ledende ansatte.

«Dette fordi slike vilkår kan legge begrensninger på tilgangen til ressurser for selskapet, og obligasjonseiere skal ha betalt tilbake obligasjonslånet i henhold til låneavtalen, uavhengig av størrelsen på lønn og bonuser», heter det i brevet.

– Å inkludere slike begrensninger kan derfor både utfordre markedsmessigheten ved vilkårene for statens deltakelse (herunder at deltakelsen ikke skulle være statsstøtte) og gå ut over den fremtidige verdien av statens deltakelse, skriver Nybø.

Ingen røde flagg

Aasland ba næringsministeren redegjøre for hvorfor hun ikke orienterte Stortinget om at krav om bonusforbudet ikke ble videreført. I tillegg spør Aasland om hvilke vurderinger som ble lagt til grunn for denne prosessen og når disse skal ha skjedd.

Stortingsrepresentant Aasland stilte også spørsmål ved om det ville være mulig å sette et tidsbegrenset krav om bonusstopp på hybridlånet.

– Selskapet bekreftet i forkant av etableringen av de nye lånene våren 2021 at det da ikke forelå vesentlige ikke-balanseførte forpliktelser. Staten har dermed ikke sett grunnlag for noen røde flagg tilknyttet bonuser til ledende ansatte når rekonstruksjonsløsningen var ferdigforhandlet, sier Nybø.

Statsråden erkjenner videre i sitt svar til stortingsrepresentantene at «det synes å være ulike syn på hvor lenge selskapet var bundet av låneavtalen».

I brevet Norwegian sendte til Næringsdepartementet la flyselskapet som kjent til grunn at låneavtalen, og dermed vilkår tilknyttet lånet, opphørte 8. desember i fjor. Det var da konkursbeskyttelsen startet.

– Departementets juridiske rådgiver anser at vilkårene i låneavtalen var gjeldende frem til 26. mai 2021, og at selv om lånet som følge av rekonstruksjonen fikk en annen rettslig kategori, så endret dette ikke på det forholdet at Norwegian nøt godt av lånet under hele rekonstruksjonen, skriver statsråden. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.