Sist uke lanserte flyselskapet Norwegian sitt første klimakvotetilbud til passasjerene. Det betyr at kundene kan kjøpe klimakvoter sammen med flybilletten, for å «kompensere for sitt personlige klimaavtrykk», slik Norwegian omtaler tilbudet på sine nettsider.

I løpet av en uke har Norwegian-kunder kjøpt klimakvoter for 5000 Norwegian-billetter.

Gjennom programmet kan kundene foreløpig støtte et vannkraftverk som ble startet i 2013, et vindkraftverk som ble bygget i 2010, og et metangassanlegg som konverterer gass fra søppelanlegg til energi.

Passasjerer som har reist med SAS, har kunnet kjøpe klimakvoter helt siden 2006. SAS har ingen oversikt på sine nettsider over de tilknyttede klimaprosjektene, men opplyser til DN at også de for eksempel støtter anlegg for fornybar energi. Det siste året har SAS i hovedsak gitt bort, men også solgt, klimakvoter for rundt 11 millioner reisende.

Eksperter på klimakvotemarkedet stiller spørsmål ved hvilken klimaeffekt SAS og Norwegian kan tilby sine reisende.

«Usikker»

– Klimaeffekten er usikker, sier Hæge Fjellheim.

Hun er leder for karbonanalyse hos selskapet Refinitiv, som tidligere het Thompson Reuters, og tilbyr analyser av kvotemarkedet til bedrifter.

Sammen med kollega og karbonanalytiker Ingvild Sørhus har Fjellheim skrevet et innlegg til DN der de stiller spørsmål ved om kundene faktisk får det de betaler for når de kjøper klimakvoter gjennom flyselskapene. De kjøper selv ikke klimakvoter, men forsøker å begrense reising.

Selv om flypassasjerenes penger går til konkrete prosjekter, mener de det er vanskelig å være sikker på at pengene gjør en forskjell for klimaet.

– En test på klimaeffekten er å spørre om for eksempel et eksisterende vindkraftprosjekt vil stenge vindmøllene uten nye inntekter fra klimakvoter. Hvis svaret er nei, bør man unngå å tilby kundene sine kreditter fra dette prosjektet, sier Fjellheim.

Kollega Sørhus legger til:

– Hvis du støtter et vindkraftanlegg som var oppe og gikk i 2010, stopper ikke nødvendigvis dette prosjektet opp om ingen støtter det økonomisk nå, sier Sørhus.

Norge vil slette kvoter

Denne uken sitter Norge i harde klimaforhandlinger i Madrid, der målet er å komme frem til et nytt og bedre FN-system for kvotehandel. Et av de mest sentrale spørsmålene i forhandlingene er hvorvidt kvoter med prosjekter som ble startet før 2021, skal kunne brukes.

Norge mener disse klimakvotene ikke kan gis noen ny verdi i det nye systemet, og at de må slettes fullstendig.

Les også denne kommentaren av Kjetil Alstadheim: Tvilsom klimahandel kan undergrave Parisavtalen dnPlus

– Vi vil ikke ha disse kvotene med oss inn i den nye klimaavtalen. Da blir det et hull i avtalen som vi ikke kan ha. Dette er kanskje den viktigste saken som vi må løse her i Madrid, sa klimaminister Ola Elvestuen til Teknisk Ukeblad denne uken.

Norge kjøper selv FN-kvoter fra systemet som finnes i dag for å nå norske klimamål. Men Norge kjøper kun kvoter tilknyttet prosjekter som er nye eller står i fare for å bli nedlagt.

– Det som er viktig, er at det har høy nok kvalitet, at det varer over tid, og at det ikke hadde blitt satt i gang uten våre midler. At våre midler har en utløsende effekt, sier Elvestuen til DN.

«Kan være nær null»

Fjellheim mener flyselskapene bør bruke de samme kriteriene norske myndigheter bruker, for at kundene skal være trygge på at pengene gir klimaeffekt.

– Litt av problemet er at du må kunne så mye. Ingen kan vente at folk flest skal ha kunnskap om eller undersøke alt dette. Derfor er det ekstra viktig at de som tilbyr slike kreditter er veldig selektive og åpne med det de gjør, sier hun.

Også Stig Schjølset i miljøorganisasjonen Zero mener dagens marked for klimakvoter gjør det problematisk med klimakompensasjon som gir inntrykk av at utslippene fra en flyreise faktisk kan utlignes.

– Min vurdering er at både SAS og Norwegian virkelig prøver å finne gode prosjekter, men at klimaeffekten av kvotene likevel kan være nær null. Dette er blant annet sol- og vindparker som allerede er bygget. De vil jo ikke slutte å produsere strøm uten inntektene fra kvotesalg.

Schjølset mener flyselskapene heller bør fokusere på andre klimatiltak: på kort sikt øke bruken av biodrivstoff, og på lengre sikt forskning og utvikling av løsninger for nullutslipp, som for eksempel elektriske fly. Også derfor blir flyselskapenes klimakvoter problematiske, mener han:

– Ved å tilby kunder å kompensere for utslipp kan flyselskapene ta bort presset for reell omstilling, det vil si tiltak som faktisk kutter utslipp fra flytrafikken.

Avviser kritikk

Andreas Slettvoll leder Choose, det norske selskapet som samarbeider med Norwegian om klimakvoteprogrammet. Han mener flyreiser bør kompenseres gjennom klimakvoter, og viser til FNs klimakonvensjon og organisasjonen Gold Standard som verifiserer klimakvote-prosjektene Norwegian tilbyr.

– Klimaeffekten av å ikke klimakompensere er iallfall helt sikker, den er null, sier han.

– Vi mener frivillig støtte til udiskutabelt gode og grønne prosjekter i u-land er en bra ting. Det mener tydeligvis ikke denne lille gruppen av kritikere.

Slettvoll sier Norwegian er strengere i utvelgelsen enn norske myndigheter, og oppfordrer ekspertene til å sette seg bedre inn i Norwegians prosjekter, som er omtalt på Norwegians nettsider.

– Norwegian og Choose har brukt mange måneder på å håndplukke de sterkeste prosjektene tilgjengelig, derunder et prosjekt i Laos som er på listen over de minst utviklede landene i verden og et metanfangstprosjekt som av både kritikere og FN er ansett som noe av de mest effektive prosjektene som eksisterer, sier han.

Håper på utslippsfrie fly

Pressesjef Knut Morten Johansen i SAS understreker at selskapet aldri har sagt at utslippene fra en flyreise kan kompenseres fullstendig.

– CO2-kompensasjon er et lite tiltak i SAS' miljøsatsing, sier han, og viser til at SAS med sin biodrivstoffsatsing og innkjøp av miljøvennlige fly vil redusere utslippene de neste årene. På lengre sikt håper han at utslippsfrie fly, som SAS vil utvikle med Airbus, kan komme i 2035.

Om kritikken mot klimakvoteprosjekter som ble bygget for flere år siden, sier Johansen at SAS målretter innsatsen mot prosjekter som går fra fossile energikilder til miljøvennlige energikilder. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.