I en børsmelding kommer flyselskapet med en finansiell oppdatering knyttet til refinansieringen i selskapet.

SAS-sjef Anko van der Werff har lenge uttalt at 20 milliarder svenske kroner i gjeld skal saneres og at SAS skal hente inn 9,5 milliarder svenske kroner i frisk egenkapital i aksjemarkedet. Dette gjentar nå SAS-ledelsen, men gir samtidig et hint om at dagens aksjonærer vil bli redusert betydelig.

I børsmeldingen heter det at dagens aksjonærverdier – som da Stockholm-børsen stengte torsdag var på drøyt fire milliarder svenske kroner – kommer til bli radert ut. Dagens aksjonærer vil bli utvannet med minst 95 prosent. Det vil si at dagens aksjonærer vil sitte igjen med mindre enn fem prosent av aksjene i selskapet etter en kapitalinnhenting neste år.

Tross dystre utsikter for dagens aksjonærer, har SAS' aksjekurs ligget høyt. Det er dog ikke manglet på advarsler, som da NHH-professor Frode Steen uttalte da pilotstreiken i juli var midtveis:

– Det er veldig interessant at aksjen stiger. For meg er det helt uforståelig. Investorer kommer til å bli vannet ut herfra og til evigheten, så jeg forstår ikke hva folk tenker. Det eneste rådet de som jobber med dette har, er jo å løpe, selge og holde seg unna, sa Steen.

Underskudd: Åtte milliarder

SAS' regnskaper føres etter et avvikende regnskapsår fra november til oktober, og melder nå at årets regnskap vil inneholde et solid underskudd på åtte milliarder svenske kroner. Dette inkluderer ikke kostnader og eventuelle gevinster fra konkursbehandlingen, Chapter 11.

Senest for noen dager siden meldte SAS at underskuddet var kommet opp i 6,6 milliarder svenske kroner per 31. august i år. Det var et resultat etter skatt for perioden november i fjor til august i år, og derfor ikke helt sammenlignbart med det ferske tallet på åtte milliarder kroner før skatt i perioden november i fjor til oktober i år.

Årets inntekter kommer til å ende på 32 milliarder, og for de neste årene mener SAS-ledelsen at utviklingen skal se slik ut:

  • For regnskapsåret 2022/2023 venter SAS et underskudd før skatt på cirka fire–fem milliarder svenske kroner, selv om inntektene skal økes til 40 milliarder.
  • For året 2023/2024 ventes et positivt resultat før skatt, men det gis ingen estimater fra SAS om hvor stort dette blir.
  • Men innen 2025/2026 skal resultat før skatt komme opp i cirka tre–fire milliarder svenske kroner, og da skal topplinjen være på 49 milliarder.

– Den nåværende vurderingen er at etterspørselen etter flyreiser fra SAS, sett til passasjerantallet, kommer til å ha innhentet seg til 90 prosent av nivåene fra før koronapandemien innen utgangen av første halvår i regnskapsåret 2022/2023, lyder det optimistisk fra SAS-ledelsen.

Det vil i så fall bety at 90 prosent av passasjerene er tilbake til våren. Fullt så optimistiske er imidlertid ikke ledelsen når det kommer til de forretningsreisende. I meldingen heter det at de vil «falte ut på 80 prosent».

Les også: S.O.S for SAS dnPlus

Stor gjeldsbyrde

SAS forventer at nettogjelden ved utgangen av oktober 2022 vil ligge på cirka 36 milliarder svenske kroner. Deretter begynner det omfattende arbeidet med å gjøre om cirka 20 milliarder svenske kroner i gjeld til egenkapital – og hente inn frisk egenkapital. Dersom lønnsomheten blir slik selskapet venter seg, venter SAS å ha cirka null i netto gjeld ved utgangen av 2026, altså om cirka fire år fra nå av.

Nylig fikk SAS brofinansiering fra det amerikanske investeringsselskapet Apollo Global Management på 700 millioner dollar, tilsvarende om lag 6,7 milliarder kroner. Som DN har skrevet tidligere kan dette lånet bli rådyrt. I fredagens børsmelding skriver SAS at det vil gjennomføre en «konkurranseutsatt kapitalanskaffelsesprosess» når den nye kapitalen skal inn.

Det som i sommer var en tidsramme på 9–12 måneder for konkursbehandlingen er imidlertid nå økt til 12 måneder fra juli i år.

Trimmer flåten

SAS-ledelsen kommenterer i meldingen at det ligger an til besparelser på 1,35 milliarder svenske kroner i vedlikehold av flyene.

– Forbedringer av flåten skal oppnås gjennom å fase ut eldre fly, større og mindre drivstoffeffektive fly, og gjennom å erstatte wide body-fly (langdistansefly med to midtganger, red. anm.) med narrow body-fly (fly med én midtgang, red. anm.) på visse langdistanselinjer. I tillegg skal selskapet konsentrere seg om å kun tre flymodeller for å forenkle driften, skrives det i meldingen.

Selskapet vil med andre ord tilpasse kapasiteten på flyrutene over Atlanterhavet når flere av de største flyene erstattes med mindre fly. Den siste setningen om «kun tre flymodeller» kan tolkes som at SAS bare vil sitte igjen med ett langdistansefly med to midtganger i fremtiden: enten Airbus A330 eller A350.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.