SAS' kvartalsrapport for perioden fra mai til juli viser at omsetningen endte på 13,2 milliarder svenske kroner, sammenlignet med 8,6 milliarder svenske kroner i samme periode i fjor. (NB! Tallene for juli i fjor var sterkt preget av 15 dagers lammende pilotstreik.)
Resultatet før skatt endte på 457 millioner svenske kroner i perioden, sammenlignet med minus to milliarder svenske kroner i samme periode i fjor – den gang ble pilotstreik anslått å ha kostet 1,5 milliarder svenske kroner alene.
De færreste meglerhusene følger SAS-aksjen tett, men analytiker Jacob Pedersen i danske Sydbank har i forkant anslått at SAS ville levere et overskudd før skatt på 326 millioner svenske kroner i kvartalet.
Innspurt for investorene
Viktigst for SAS-ledelsen akkurat nå er den pågående refinansieringen og jakten på «minst» 9,5 milliarder svenske kroner i frisk egenkapital fra investorer. Prosessen begynte før sommeren og er blitt forsinket én gang med litt over en måned. Nå er planen at «endelige» bud skal være levert inn mandag 18. september, altså om drøyt to uker.
– Prosessen går stødig fremover og nærmer seg slutten. Min vurdering er at det kom en virkelig stor interesse ut av første runde i juli, og siden da har vi gått inn i budene som var verdt å se nærmere på og forhandle videre om. Vi jobber mot en avklaring i slutten av september, sier SAS-sjef Anko van der Werff til DN.
– Ser du fortsatt en mulighet for auksjon, altså budkamp?
– Det kan hende. Alt er fortsatt helt åpent og jeg vil ikke spekulere for mye nå. For øyeblikket handler det om å rekke neste tidsfrist (18. september, red.anm.) og så får vi se hva som skjer, sier han.
Hvis det er flere store aktører som vil kjempe om eiendelene i SAS, blir prosessen utvidet med cirka én uke.
Aller mest sannsynlige budgiver – utover den danske stat – er det amerikanske fondet Apollo Capital Management, som har gitt et brolån på syv milliarder kroner i konkursprosessen. Halvparten av lånet er trukket på. Også den største private aksjonæren Wallenberg-fondene sa i sommer at det kan bli aktuelt å bruke mer penger på SAS-eierskapet.
– Forventer du at store investorer vil slå seg sammen i «par»?
– Det kan skje. Det er for tidlig å spekulere i. Men når vi skal hente inn minst 9,5 milliarder kroner, må man gjennom flere regulatoriske godkjennelser, og et av de handler om begrensninger for investorer utenfor EU. Det kan motivere noen til å gå sammen for å sikre at de kommer inn under regelverket.
– EU godkjenner ikke at investorer utenfor EU/EØS tar majoritetskontroll i et europeisk flyselskap. Hvordan påvirker det prosessen?
– Hvis man forutsetter at det er amerikanske investorer i feltet, kan man se for seg at de går sammen med aktører som uansett kommer innenfor EU-kravet. Det viser jo at investorene forholder seg til denne eiergrensen.
– Har du noen skandinaviske investorer blant de store spillerne?
– Jeg kan ikke gi deg noen navn eller detaljer om de vi forhandler med.
– Noen norske?
– Godt forsøk, hehe.
– Er det fortsatt bare finansielle aktører i hovedfeltet, eller har andre flyselskaper vist interesse?
– Det er et ganske åpent felt, og vi jobber for at flest mulig budgiverne i første runde blir med til siste runde, sier Anko van der Werff.
Det er et åpent spørsmål hvordan EU vil reagere på at Danmark nok en gang legger inn et milliardbeløp av friske penger i SAS. Nå skriver SAS at det forventer alle myndighetsgodkjennelser på plass en gang i 2024, uten å angi når på året.
– EU har også innsigelser mot statlige subsidier. Når vet du om Danmark blir godkjent som en ny hovedeier?
– Danmark ønsker å eie et sted mellom 20,8 og 29,9 prosent av selskapet, og jeg tror det betyr at de vil ende som en ankerinvestor, sier van der Werff.
Aksjen flyr høyt igjen
Til dagens aksjonærer gjentar SAS-sjefen en dårlig nyhet – tross at aksjen fredag morgen spratt opp mer enn 20 prosent i den tidlige handelen.
– Hvor mye av verdiene til eksisterende aksjonærer blir igjen etter konkursen – ti, fem eller kanskje to prosent?
– Vi har vært veldig tydelige på at det vil være lite verdier – om noe i det hele tatt – for dagens aksjonærer. Det følger av Chapter 11-prosessen, sier Anko van der Werff.
En opptur i juli
Flere nøkkeltall for mai og juni er allerede kjent, fordi SAS må levere månedlige regnskapstall til den pågående konkursprosessen i en domstol i New York. Det har vist at SAS fikk et stort tap i mai og et lite overskudd i juni, og samlet for de to månedene mai og juni ble det et underskudd etter skatt på 535 millioner kroner. For perioden fra november til juni var underskuddet på 4,8 milliarder svenske kroner.
Nå kommer altså fasiten for juli, som er midt i høysesongen for flyselskapene.
Det er kjent at flyene var ganske fulle – nær ni av ti seter var utsolgt i juli – og med høyere billettpriser var også inntektsnivået på det høyeste etter korona. Tallene fredag viser at overskuddet i juli var på rundt én milliard kroner alene.
Kontantbeholdningen økte fra 5,6 til 6,5 milliarder svenske kroner i løpet av kvartalet. Fra slutten av juni til slutten av juli har imidlertid beholdningen falt med rundt 650 millioner svenske kroner.
SAS har lenge anslått at underskuddet før skatt for hele perioden november 2022 til oktober 2023 skal bli totalt fire–fem milliarder svenske kroner, og i så fall må tapsrekken stoppe opp fra denne sommeren av. Målet er å komme ut av konkursprosessen med netto gjeld cirka 17 milliarder svenske kroner, mot vel 30 milliarder i dag.
Rådyr leie i sommer
På ett område har pengene veltet ut i sommer – det handler om innleie av fly og mannskap fra eksterne aktører for å gjennomføre flyvningene som planlagt i høysesongen.
Totalt ti store og små fly har SAS leid inn fra aktører – blant annet latviske Smartlynx – som tjener gode penger på virksomheten. Merkostnadene for SAS er ukjent, men samlet har det betalt 1,7 milliarder svenske kroner for såkalt «wet lease» – leie av fly inklusive mannskap – hittil i år, inkludert også langsiktig og planlagt leie.
– Hvor mye har sommerens innleie kostet ekstra?
– Det jeg kan si, er at dette var noe vi måtte gjøre i sommer, og som vi har intensjoner om å unngå neste sommer, i hvert fall i det omfanget, sier Anko van der Werff.
Han legger til:
– Jeg var klar før sommeren om at SAS tok grep om reorganiseringen mye senere enn alle andre, og med den nye pilotavtalen etter streiken sist sommer kunne vi ringe opp mange av kollegene som hadde mistet jobben under pandemien. Den forsinkede prosessen førte til en treg oppbygging, sammenlignet med andre, og vi måtte leie inn flere fly, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.