SAS la onsdag morgen frem et årsregnskap med et nytt solid underskudd – denne gang for perioden fra november i fjor til utgangen av oktober i år.

Tapene på knappe åtte milliarder svenske kroner inkluderer den dramatiske pilotstreiken i sommer og følger etter to år med med tunge tap for flyselskapet.

De to foregående årene var de svært krevende koronaårene for SAS: I 2020/21 ble underskuddet på 6,4 milliarder svenske kroner, og i 2019/20 ble det 8,6 milliarder svenske kroner.

Samlet har de tre regnskapsårene gitt et underskudd på 22,9 milliarder svenske kroner.

Omsetningen i det ferske årsregnskapet endte på 31,8 milliarder svenske kroner, som er en kraftig økning fra det forrige årsregnskapet, da inntektene endte tett oppunder 14 milliarder.

– I fjerde kvartal hadde vi det høyeste antall passasjerer siden pandemien startet, uttaler konsernsjef Anko van der Werff i rapporten.

I rapporten heter det videre at inntektene skal løfte seg videre til cirka 40 milliarder i de neste tolv månedene. Året etter skal de opp på nivåene fra årene før koronapandemien slo inn.

Til DN sier van der Werff at han er lettet over at de norske kabinansatte gikk med på en ny avtale sent tirsdag kveld, da det gir fred for selskapet inn i julehøytiden. Likevel, langt i fra alt er på plass og mye gjenstår i desember.

Allerede på etterskudd

For siden juli har SAS stått midt i en konkursbehandling, og denne er ventet å pågå i om lag ett år. Det er en konkursdomstol i New York som har innvilget konkursbeskyttelsen (Chapter 11). SAS fikk i september godkjent brolånet (debtor-in-possession-financing, eller DIP-finansiering) til å finansiere konkursprosessen. Dette lånet på totalt cirka syv milliarder kroner ble imidlertid delt i to, og foreløpig er bare første del utbetalt.

For at siste halvdel skal utbetales, trenger SAS først å få i havn avtaler med de ansatte om kutt og effektiviseringer, samt en avtale med de fleste kreditorene om konvertering av gjeld til egenkapital og sanering av gjeld.

– Hvor mange bokser gjenstår å krysse av før andre halvdel av brolånet er på plass?

– Vi har ikke satt et tall på det. Det er åpenbart at vi er på etterskudd etter våre egne målsetninger, men nå håper vi på å få på plass siste halvdel av lånet i desember, og at vi får unna arbeidsmengden som vi fortsatt har igjen, sier van der Werff.

Alle pengene fra brolånet skulle etter SAS-ledelsens plan vært på konto 28. oktober, men er blitt forsinket som følge av forhandlinger med kabinansatte. Tirsdag kveld kunne SAS puste lettet ut da avtalene med de norske fagforeningene ble forlenget ut 2024.

SAS fikk en avtale med pilotene etter 15 dagers streik i sommer, men dommeren i New York sendte i oktober avtalen i retur til partene for justeringer. Den er ikke godkjent av domstolen ennå.

SAS har børsmeldt flere avtaler med store leasingselskaper om billigere finansiering av fly og kutt av fremtidige forpliktelser, og hadde per 15. november nye avtaler for 46 av totalt 83 store og små SAS-fly omfattet av leasingavtaler eller store lånesyndikat. Totalt står 13 leasinghus bak de 46 berørte flyene, og de har gått med på årlige besparelser for SAS på én milliard kroner.

– Vi håper å få flere signaturer fra leasinghusene de neste to ukene, sier van der Werff, som ikke vil gå inn på detaljer om hvilke fly det er snakk om.

11 av 12 måneder kjent

I Chapter 11-prossen er SAS pålagt å legge frem månedlige oversikter med finansielle nøkkeltall. Derfor var det kjent på forhånd at flyselskapet hadde et underskudd før skatt på 7,1 milliarder svenske kroner etter 11 av 12 regnskapsmåneder, altså ved utgangen av september.

SAS varslet dessuten allerede i slutten av september at det ventet et underskudd før skatt på «cirka åtte milliarder svenske kroner» for hele regnskapsåret. Dette var et anslag korrigert for eventuelle engangsposter knyttet til Chapter 11-prosessen.

For det kommende regnskapet, november 2022 til oktober 2023, har SAS tidligere i høst antydet et tilsvarende underskudd på fire–fem milliarder svenske kroner. Dette blir gjentatt i torsdagens kvartalsrapport.

Deretter håper selskapet å gå i pluss fra slutten av 2023.

Det ligger altså an til en fireårig hestekur medregnet de tilbakelagte pandemiårene før selskapet kan ha mulighet til å tjene penger igjen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.