Ved midnatt, natt til lørdag, løp SAS-pilotenes frist ut. Da skal de ha stemt ja eller nei til den nye fem og et halvt år lange tariffavtalen med sin arbeidsgiver. Resultatet er foreløpig ikke kjent. Det er ventet at de norske pilotforeningene vil offentliggjøre resultatet av sin avstemning i løpet av lørdag, men det er uklart når. Det er heller ikke kjent når og hvordan resultatene i de svenske og danske avstemningene blir kjent.

Spenningen er imens større enn det som er komfortabelt for selskapet i timene før avgjørelsen blir kjent:

  • 900 piloter hadde anledning til å avgi stemme i valget som gjennomføres digitalt.
  • Avstemningene finner sted i hver av de fire foreningene, henholdsvis den danske, den svenske og de to norske foreningene.
  • De fire foreningene har ulike interne regler når det gjelder krav til flertall – om det er alminnelig eller kvalifiserende – samt om avstemningen er rådgivende eller ei.

Når nå pilotene skal vende tommelen opp eller ned til den nye tariffavtalen summeres alle de fire avstemningene opp hver for seg. Deretter skal styret i paraplyorganisasjonen SPG – SAS Pilot Group samles.

Dersom det blir nei, kan det potensielt bli ny streik fem dager etter pilotforeningene melder ifra om det. En ny, lammende streik vil være svært alvorlig for selskapet – og deri ligger også hovedårsaken til at pilotene tross alt har grunner til å stemme gjennom tariffavtalen.

Pilotene har i drøyt to uker grublet over innholdet i avtalen – der detaljene foreløpig ikke er offentlig kjent. De viktigste elementene ble dog presentert av selskapet da den 15 dager lange streiken ble avblåst.

På den ene siden har pilotenes foreninger vunnet to viktige seire: De får tilbake eks-kollegene som fikk fyken under koronapandemien og de gå inn igjen som avtalepart i de to datterselskapene SAS Connect og SAS Link. Der signerte den konkurrerende danske fagforeningen FPU en tariffavtale i 2020.

SAS-ledelsen har uttalt at disse to selskapene ble satt opp for at SAS skal stå bedre rustet i konkurransen om passasjerene etter koronapandemien – da det er ventet færre forretningsreisende.

Var en «tragedie»

DN har ikke lykkes i å få en kommentar fra pilotforeningene denne uken. Da streiken ble avsluttet for to uker siden uttalte pilotenes ledere seg kritisk til den ferske fredsavtalen på vei ut av forhandlingslokalene. Den ble sågar omtalt som «en tragedie».

– Avtalen lever litt farlig når fagforeningslederne uttaler seg som de gjør, rett før en uravstemning blant medlemmene, kommenterte Fafo-forsker Kristiane Nergaard til DN.

Hun understreket samtidig at pilotforeningene hver for seg er forholdsvis små, og at ledernes utspill må ses i den sammenheng.

– Det trenger derfor ikke å bety at pilotforeningenes medlemmer kommer til å stemme ned avtalen, selv om lederne uttrykker seg så negativt som de gjør utad. Det er grunn til å tro at det sendes noen signaler i andre kanaler her, og at avtalen blir stemt gjennom, sier Nergaard.

Hun påpeker at det trolig ville vært helt andre medieutspill dersom det var en fagforening med 90.000 medlemmer som skulle tatt opp en avtale til avstemning.

Må ta lang vinterferie

Ledelsen på sin side oppnår en lang avtale i den nye tariffavtalen. SAS-sjef Anko van der Werff har uttalt at det er viktig når SAS nå må henvende seg til nye investorer. Et annet viktig poeng for ledelsen er at pilotene kan benyttes mer om sommeren – fra 47,5 til 60 timer per uke – og mindre om vinteren.

Dette er etter det DN kjenner til svært høyt verdsatt internt av SAS-ledelsen, og det er særlig de potensielle besparelsene om vinteren som er viktige i så måte.

Van der Werff har et mål om å kutte de årlige kostnadene i SAS med 7,5 milliarder svenske kroner i restruktureringsplanen SAS Forward. Pilotene går med på et umiddelbart lønnskutt på fem prosent i nominell lønn for å bidra til dette. Det anslås at pilotene totalt ble med på 600 millioner svenske kroner i besparelser, av en målsetning på 800 millioner. Her er bidragene fra redusert arbeidsmengde på vinteren vel så viktig som lønnskuttet.

SAS-sjef Anko van der Werff må skaffe nye investorer og kutte gjeld på totalt 20 milliarder svenske kroner.
SAS-sjef Anko van der Werff må skaffe nye investorer og kutte gjeld på totalt 20 milliarder svenske kroner. (Foto: Hedvig Idås)

– Grunnen til at jeg er så fornøyd med denne avtalen, er at pilotene gjør sin del i SAS Forward, og det at pilotene er med oss er et viktig steg. Vi kan nå ta det neste steget inn i investor-sfæren, og det er det som trengs for selskapet. Det er fortsatt mye arbeid foran oss, uttalte van der Werff til DN da streiken ble avsluttet.

Finansielle utfordringer

Fredag formiddag rapporterte SAS trafikktall for juli, som var «sterkt påvirket» av pilotstreiken.

Selskapet har også rykket frem ett nivå i den amerikanske konkursdomstolen denne uken. Der har nå advokatene krysset av boksene for informasjon og formalia i samtlige av selskapene som inngår i Chapter 11-rettsløpet. I tillegg til morselskapet SAS AB skal ytterligere 13 datterselskaper gjennom konkursbehandlingen. Her inngår de skandinaviske driftsselskapene og de irske flyeiende selskapene.

Da refinansieringsmålene ble kjent i vår, het det at gjelden på godt over 40 milliarder svenske kroner skulle reduseres med 20 milliarder. Dessuten skal det hentes inn 9,5 milliarder i ny egenkapital.

Mens selskapet befinner seg i rettssalen i New York må det ha på plass en brofinansiering, anslått til syv milliarder. NHH-professor Karin S. Thorburn uttalte til DN i forrige uke at hun mener SAS står «ekstremt laglig til» for oppkjøpsfond som er spesialisert på denne typen lånefinansiering. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.