Før SAS la frem regnskapet for andre kvartal – perioden fra februar til april i år – var det knyttet størst spenning til hvor stort underskuddet fra lavsesongen ville bli.

Resultatet før skatt endte på minus 1,6 milliarder svenske kroner i kvartalet.

Forventningene hos enkelte analytikere var at underskuddet ville bli mellom 1,5 og 1,7 milliarder svenske kroner. Det er basert på anslag fra meglerhusene DNB Markets og danske Sydbank. I samme periode i fjor ble underskuddet 2,3 milliarder svenske kroner, og den gang var tapet sterkt preget av nedstenging i flere land under pandemien.

Omsetningen endte på syv milliarder svenske kroner, sammenlignet med 1,9 milliarder svenske kroner i samme periode i fjor. I regnskapsårets første kvartal var omsetningen på vel 5,5 milliarder svenske kroner.

Driftsresultatet (ebit) endte på minus 763 millioner svenske kroner i andre kvartal i år.

Henter penger, konverterer gjeld

I regnskapet kommer det frem at SAS forsøker å konvertere inntil 20 milliarder svenske kroner i hybridkapital fra statlige eiere og annen gjeld til egenkapital. Hvis forhandlingene med kreditorene lykkes, skal det hente minst 9,5 milliarder svenske kroner i frisk egenkapital.

Planen er avhengig av at SAS lykkes med å få inn frisk kapital fra kapitalmarkedet på kommersielle vilkår og «andre kilder», heter det, samt at selskapet lykkes med planen om å kutte kostnadene inntil 7,5 milliarder svenske kroner årlig, står det i meldingen.

42 prosent av SAS er eid av den svenske og danske stat.

– Tross den positive utviklingen, tynges SAS fortsatt av en kostnadsstruktur som ikke er konkurransedyktig, samtidig som man møter en konkurranse med vesentlig lavere kostnadsstruktur enn SAS. Under pandemien pådro SAS seg betydelig gjeld som økte den allerede høyt belånte gjeldsgraden før koronapandemien, sier toppsjef Anko van der Werff i en pressemelding.

Om restruktureringsplanen SAS Forward, sier han:

– Det er mulig at SAS kommer til å benytte én eller flere domstolsprosesser, noe som er et vanlig virkemiddel i en slik prosess. Det bør noteres at en gjennomføring av kostnadsbesparelser, konvertering av gjeld til egenkapital, ombygging av flyflåten og den betydelige kapitalinnhentingen er forbundet med usikkerhet, og det finnes ingen garanti for fremgang, tross kraftige anstrengelser fra SAS. Videre er de planlagte transaksjonene gjenstand for ulike vilkår, inklusive en godkjennelse fra Europakommisjonen og ulike interessenter, som ikke finnes per i dag, sier van der Werff i meldingen.

Skyhøy gjeld, og slunken kasse

SAS står midt i en økonomisk krise og risikerer konkurs om ikke milliardgjelden og kostnadsnivået kuttes så det monner i løpet av noen måneder.

Ved utgangen av januar i år hadde flyselskapet en rentebærende gjeld på vel 35 milliarder svenske kroner, samt hybridkapital med faste renteutgifter på ytterligere syv-åtte milliarder svenske kroner. Det vil si at gjelden har vokst til over 42 milliarder svenske kroner gjennom pandemien. Ved utgangen av april var gjelden vokst til vel 47 milliarder svenske kroner.

Samtidig var kontantbeholdningen på 3,4 milliarder svenske kroner ved utgangen av januar. I tillegg hadde SAS en statlig kredittramme på tre milliarder svenske kroner fra hovedeierne Sverige og Danmark, som selskapet nå også har begynt å trekke på. Dermed var kontantbeholdningen på 6,4 milliarder svenske kroner. Tre måneder senere, ved utgangen av april, var kontantbeholdningen på 8,4 milliarder svenske kroner ved hjelp av billettsalget før sommeren.

En analyse fra DNB Markets sist uke la til grunn at kontantbeholdningen kan falle mot null en gang i løpet av 2023, om ikke selskapet får orden på finansene – og frisk kapital fra aksjonærene.

I februar lanserte SAS-sjef Anko van der Werff refinansieringsplanen SAS Forward. For drøyt en uke siden skrev DN at SAS-styret har fått en juridisk vurdering på bordet som sier klart og tydelig at Sverige og Danmark ikke kan redde SAS alene. Det vil ikke Europakommisjonen godta innenfor gjeldende konkurranseregler, heter det i vurderingen. SAS-ledelsen har de siste månedene jobbet på spreng for å få kreditorene med på kutt av gjelden, og omgjøring av gjeld til aksjer i selskapet.

I tillegg må fire fagforeninger for pilotene i tre land gå med på store og varige effektiviseringer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.