SAS la fredag frem et driftsunderskudd (ebit) for perioden november i fjor til januar i år på drøyt 2,6 milliarder svenske kroner. I samme periode ett år tidligere endte driftsresultatet på 1,3 milliarder svenske kroner, da bransjen var sterkt rammet av omikronvarianten og nedstenging.

SAS har avvikende regnskapsår fra november til oktober hvert år. Bunnlinjen, resultat før skatt, bedret seg marginalt fra et negativt resultat på 2,6 milliarder svenske kroner til minus 2,5 milliarder.

Til tross for underskuddet er det en optimistisk konsernsjef som snakker med pressen torsdag morgen:

– Vi føler at vi er ferd med å snu rundt et hjørne nå. Vi opplever en langt høyere etterspørsel og har høyere passasjertall enn det vi hadde ventet, sier Anko van der Werff på telefon fra Stockholm.

Han er åpenbart klar over at de foregående tre årene er et dårlig sammenligningsgrunnlag, men han løfter nå ambisjonene for inneværende og neste år.

– Bookingen er høyere enn vi hadde ventet, resesjonen har ikke slått til som fryktet og vi tror vi skal klare å bygge opp igjen til full drift raskere enn vi trodde tidligere, sier van der Werff.

– Vi kommer til å tape penger også i år, men vi forventer nå at vi vil være tilbake på 100 prosents etterspørsel i 2024. Neste år blir comeback-året for SAS.

To av tre måneder kjent

Gjennom konkursprosessen i USA må SAS levere månedlige regnskapstall, og det er allerede kjent at SAS tapte rundt en halv milliard kroner i november og én milliard kroner i desember – altså totalt cirka 1,5 milliarder svenske kroner på to måneder. Inkludert januarmåneden endte resultatet etter skatt på minus 2,7 milliarder.

Det er knapt meglerhus som følger SAS-aksjen tett, men ifølge danske Sydbank var det på forhånd ventet et underskudd før skatt i kvartalet på like i underkant av 2,7 milliarder svenske kroner.

Omsetningen i hele kvartalet endte på nær 7,9 milliarder svenske kroner, sammenlignet med vel 5,5 milliarder svenske kroner i samme periode året før.

SAS-sjef Anko van der Werff fikk innvilget en rettslig konkursbehandling i New York i fjor sommer.
SAS-sjef Anko van der Werff fikk innvilget en rettslig konkursbehandling i New York i fjor sommer. (Foto: Hedvig Idås)

I rapporten skriver selskapet at det opprettholder målsetningen om en omsetning på 40 milliarder svenske kroner i regnskapsåret som løper ut i oktober. Ledelsen gjentar også at underskuddet kommer til å ende på mellom fire og fem milliarder før skatt.

Så sprer ledelsen noe optimisme og utdyper det konsernsjefen selv er inne på: De finansielle utsiktene for regnskapsårene 2024 til 2026 løftes. I september la ledelsen frem noen estimater, og da het det at omsetningen i 2026 ville ende på 49 milliarder svenske kroner. Nå økes dette – riktignok uten at det presiseres hvor mye – på grunn av «høyere etterspørsel enn ventet».

– Vi skal tilbake til vårt opprinnelige business case fortere enn det vi tidligere la opp til i våre planer, sier van der Werff.

Han viser så til de mye omtalte planene kalt SAS Forward, som også inkluderer et kraftig kostnadsprogram og som ble annonsert for omkring ett år siden.

– Da vi la våre planer i SAS Forward, hadde vi en forventning om når markedet ville komme tilbake. Nå kan vi forvente at det kommer tilbake raskere enn det vi trodde da, gjentar van der Werff.

Trenger å låne mer

SAS søkte om konkursbehandling i USA, såkalt Chapter 11, i juli i fjor, og sa den gang at målet var å komme gjennom domstolsprosessen i løpet av 12 måneder. I forbindelse med årsresultatet utpå senhøsten ble det tydelig at denne fristen så ut til å ryke.

Gjennom rettsdokumentene argumenterte SAS' advokater senest i starten av februar for at SAS venter å innfri alle deler av DIP-låneavtalen i tide, altså før pengekrisen blir akutt. Den gang ble det slått fast at den frie kontantstrømmen var på 467 millioner dollar (cirka 4,8 milliarder kroner) ved utgangen av 2022.

I de samme dokumentene ble det argumentert for at SAS fortsatt har penger til å betale rådgiverne i Chapter 11-prosessen månedlige honorarer, men at det gjenstår å få utbetalt siste halvdel av brolånet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.