SAS meldte fredag morgen at det vil be eierne om en emisjon tilsvarende 20 prosent av utestående aksjer. Det tilsvarer vel 1,6 milliarder kroner i friske penger, om kursen midt på dagen legges til grunn.
Aksjekursen falt over syv prosent etter åpning i Stockholm, og dermed falt emisjonsbeløpet i teorien med vel 100 millioner kroner.
– Foreløpig har vi bare bedt om fullmakt, sier SAS’ finansdirektør Göran Jansson til DN.
Det er kursene i november som skal legges til grunn, etter at en ekstraordinær generalforsamling er avholdt. SAS betaler ni prosent rente på obligasjonsgjeld som skal refinansieres i november, og ti prosent fast utbytte på preferanseaksjer.
– Vi vil styrke egenkapitalen og skape bedre forutsetninger når vi skal refinansiere fremover. Vi mener det kan gi oss vesentlig bedre vilkår, sier Jansson.
Gjenstår flere steg
SAS må i dag ut med nær 600 millioner svenske kroner årlig i finanskostnader, hovedsakelig renteutgifter. Det skyldes at flere milliardlån og obligasjoner ble reforhandlet i tiden etter at SAS ble reddet fra konkurs i 2012. Det største obligasjonslånet på 1,5 milliarder kroner skal refinansieres i november.
I tillegg har SAS utstedt preferanseaksjer for 3,5 milliarder svenske kroner med et garantert utbytte til investorene på ti prosent årlig. Fra februar 2018 øker utbyttet med ett prosentpoeng årlig, eller beløpet kan kjøpes tilbake for 105 prosent av pålydende. Det vil si cirka 3,7 milliarder svenske kroner om alt kjøpes tilbake.
I sum vil SAS refinansiere inntil 5,2 milliarder kroner.
– Vi ønsker i første omgang en større fleksibilitet ved refinansiering av obligasjonslån, sier Jansson.
– Har dere undersøkt interessen i markedet for en emisjon?
– Nei, men aksjen har gått mye opp i år, og det tyder på at det finnes en god interesse.
«Overreaksjon»
Det ligger i kortene at et nytt obligasjonslån kan bli større enn 1,5 milliarder svenske kroner, for å kunne kjøpe tilbake det meste eller alt av preferanseaksjene.
Norwegian betaler vel fem prosent rente over tremåneders Nibor-rente for obligasjonslån. Om det legges til grunn, kan rentenivået for SAS kuttes med flere prosentpoeng. Norwegian og SAS har omtrent samme markedsverdi på børsen og gjeldsgraden er høyest i Norwegian.
Nyheten om emisjon skapte et salgspress fra investorer som ikke vil delta i emisjonen og i stedet sikrer pengene.
Nordea-analytiker Hans Erik Jacobsen skriver i en oppdatering:
«Vi mener dagens kursfall er en overreaksjon og opprettholder kursmålet på 32 svenske kroner», skriver Jacobsen.
Analytiker Jacob Pedersen i danske Sydbank mener timingen er god:
«Dette åpner for en «smuk» løsning på finansieringsbehovet uten at det koster eiere av ordinære aksjer dyrt», sier Pedersen i en oppdatering.
Fredag kom også trafikktall som viser at flyene ble fylt like godt i september, som året før. Inntektsnivået (yield) holdt seg stabilt, sammenlignet med året før, tross faren for en stor pilotstreik i Norge i september.
Norge og Sverige ikke med
Fredag kom også melding om at både den svenske og norske stat vil stemme for en emisjon, men ikke delta selv.
Sverige og Norge solgte seg delvis ned i fjor.
Næringsminister Monica Mæland (H) forklarer hvorfor staten ikke vil delta i emisjonen:
– Statens eierskap i SAS er rent forretningsmessig, og regjeringen mener det ikke foreligger spesielle grunner til at staten skal være langsiktig eier. Fullmakten til å selge videre ned ligger fast. Vi har ikke hastverk og vil fortsatt være en betydelig aksjonær i tiden fremover, samtidig som vi er åpen for industrielle løsninger, sier Mæland til DN.
Etter det DN forstår, har også den danske stat og største private eier, Wallenberg-fondene, gitt støtte til en emisjon. Partene holder det åpent om de vil delta i emisjonen.
De tre landene og Wallenberg eier halvparten av SAS, og stemte for cirka 90 prosent av aksjene blant fremmøtte på siste generalforsamling. Det trengs to tredjedels flertall for å vedta ny emisjon.(Vilkår)
