Danmarks regjering melder fredag formiddag at den vil ettergi flere milliarder kroner i gjeld i SAS. I tillegg åpner den opp for å øke eierandelen i det kriserammede flyselskapet til mellom 22 og 30 prosent i det selskapet også skal be om ny egenkapital.

– Det er enighet blant et stort og bredt flertall i Folketinget om at vi skal fortsette å ta på oss ansvaret og hjelpe til med en løsning, sa Danmarks finansminister Nicolai Wammen (S) på en pressekonferanse.

Nyheten kommer kun dager etter at Sveriges næringsminister Karl-Petter Thorwaldsson gjorde det klart at den ikke har intensjon om å fortsette som storeier i flyselskapet, men sa at den var villig til å konvertere utestående gjeld til aksjer.

Den norske stat, ved Nærings- og fiskeridepartementet, har på sin side hyret meglerhuset ABG Sundal Collier for å utforske de finansielle mulighetene i SAS. Den norske stat eier ikke SAS-aksjer, men har lånt ut 1,5 milliarder kroner under koronapandemien.

SAS-aksjen steg umiddelbart rundt 30 prosent på Oslo Børs i etterkant av nyheten fredag. På ettermiddagen ble aksjen omsettes for over 0,80 kroner, tilsvarende et kursløft på 35 prosent.

– Ikke som om vi bare sender en sjekk

Den danske stat er jevnstor med den svenske på eiersiden i SAS, hver med 21,8 prosent av aksjene.

I tillegg er de svært betydningsfulle som kreditorer etter at de for snart to år siden la opp til en finansiell støttepakke på 14 milliarder svenske kroner under korona. Mye av dette var ulike gjeldsinstrumenter.

SAS-sjef van der Werff har uttalt et ønske om at 20 milliarder svenske kroner saneres og deretter omgjøres til aksjer. Når Wammen nå uttaler at den danske stats eierandel øker, betyr det i praksis at det danske parlamentet stemmer for å også gå inn i egenkapitalemisjonen på 9,5 milliarder svenske kroner.

– Vi vil ettergi gjeld, men vi planlegger også for å ha et eierskap på mellom 22 og 30 prosent. Dette bidraget er ikke uten betingelser. Det er ikke som om vi bare sender en sjekk til SAS, men i stedet er det en beskjed om at det er en stor og bred oppslutning på Folketinget, uttalte Wammen på pressekonferansen.

Finansministeren var ikke alene om å stille til pressekonferansen, og han henviste også til at både Venstre, Konservativt Folkeparti og Dansk Folkeparti stilte seg bak beslutningen om at Danmark skal forbli i eierposisjon i SAS.

I en kort børsmelding fredag ettermiddag skriver SAS at det setter pris på kunngjøringen fra den danske regjeringen.

«Vi anser dette som et tegn på tillit og støtte til SAS Forward», heter det i meldingen.

Samtaler

Ifølge Danmarks finansminister vil den danske stat altså sikre at den fortsetter med en betydelig eierandel, men det gjøres samtidig klart at støtten ikke kommer uten betingelser. Det forutsettes at alle parter bidrar og at det kommer inn nye, private investorer.

Van der Werff uttalte til DN tidligere i uken at flyselskapet hadde hatt «åpne og konstruktive» samtaler med den danske stat.

At den danske stat ikke følger etter Sveriges eksempel kan imidlertid ha en naturlig forklaring.

Kastrup lufthavn utenfor København er Danmarks største arbeidsplass, og SAS har en betydelig base og virksomhet der. Blant annet går flere av langdistanserutene over Atlanterhavet fra Kastrup.

– SAS er et selskap som har meget stor betydning for det danske samfunn, sa Wammen på pressekonferansen.

Selv om danske politikere nå vil ettergi gjeld og åpner opp for å bidra med ny, frisk egenkapital, er kravlisten fra Konservativt Folkeparti (KF) klar:

  • SAS må få orden i rekkene og «alle parter må bidra», lyder det fra KF med klar henvising til fagforeningene.
  • SAS må først få andre, private investorer på banen til å skyte inn ny egenkapital.
  • Dernest vil et flertall på Folketinget stille seg bak en eventuell statlig dansk deltagelse i egenkapitalinnhentingen.

På spørsmål om hvor mye gjeld det vil være aktuelt å ettergi, uttalte Wammen at det er snakk om 3,5 milliarder kroner. Hva gjelder den nye aksjeposten, sier Wammen:

– Den skal være stor nok til at den er robust i det vi skal inngå avtaler med andre nye aksjonærer.

Wammen legger ikke skjul på at det i den sammenheng gjelder å forsvare Kastrups posisjon – og at SAS er et virkemiddel i så måte.

Ikke overrasket

Sydbank-analytiker Jacob Pedersen er ikke overrasket over meldingen fra Danmark. I en fersk analyse viser han til viktigheten av både Kastrup i København og SAS som «viktige knutepunkter» i dansk luftfartsstrategi.

«Ytterligere dansk støtte i SAS er ingen garanti for redning», er analysen titulert.

– Virkeligheten er dessverre at den danske stat ikke alene kan redde SAS. En økning i eierandelen til 30 prosent vil formodentlig innebære en kapitalinnskyting på rundt 2,5 milliarder kroner. SAS trenger imidlertid minst 9,5 milliarder kroner i ny kapital, skriver Pedersen.

Analytikeren mener at dansk støtte likevel ikke har gjort redningsplanen lettere å gjennomføre.

– SAS Forward har de rette initiativene, men vi mener fortsatt at det blir svært vanskelig å gjennomføre, skriver han.

Varslet mulig streik

Nyhetene fra Danmark og Sverige kommer i det som har vært en hektisk uke for SAS. Torsdag ettermiddag varslet nemlig SAS-pilotene en mulig sommerstreik etter at fagforeningen har levert plassoppsigelse til Riksmekleren.

Konflikten mellom SAS-ledelsen og pilotene har pågått over lengre tid, etter at rundt 560 piloter fikk sparken under pandemien.

Samtidig har flyselskapet opprettet to nye datterselskap hvor det ansettes piloter på dårligere vilkår.

Dagens Nyheter skrev at rundt 900 piloter i Skandinavia kan gå ut i streik fra 29. juni. Torsdag ettermiddag leverte også den svenske pilotforeningen sitt streikevarsel etter at forhandlingene mellom SAS-ledelsen og pilotene har strandet.

SAS Pilot Group (SPG), som er en sammenslutning av de fire pilotforeningene i SAS, skriver i pressemeldingen at tarifforhandlingene med SAS-ledelsen ble brutt i mars da det ble fremlagt et krav om 30 prosent nedgang i vilkår.

Den gangen gikk pilotene ut av forhandlingsrommet i protest. Tidligere i vinter proklamerte konsernsjef Anko van der Werff at selskapets årlige kostnader skal kuttes med 7,5 milliarder svenske kroner. Tidligere var dette målet på fire milliarder. De økte besparelsene inngår i ledelsens nye plan, SAS Forward, som skal gjøre selskapet konkurransedyktig ut av koronakrisen, som det heter.

Wammen avbrøt fredagens pressekonferanse med beskjed om at han ikke vil inn i diskusjonen mellom selskapets ledelse og pilotenes fagforeninger.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.