Etter drøyt to uker med forhandlinger dag og natt ble det tirsdag for to uker siden klart at pilotstreiken i SAS var kommet til veis ende.

SAS har selv anslått at streiken kostet selskapet omkring 1,5 milliarder svenske kroner. Fredag formiddag ble det klart akkurat hvor hardt passasjertrafikken ble rammet, da SAS la frem trafikktall for krisemåneden juli.

Til sammen fraktet SAS 1,3 millioner passasjerer i forrige måned. Det er en økning på 23 prosent sammenlignet med juli måned i fjor – men langt unna volumene konsernsjef Anko van der Werff håpet på på vei inn mot sommeren.

– Trenden for vårt generelle billettsalg er positiv i forkant av den kommende sommerperioden, men hele luftfartsbransjen står foran utfordringer, uttalte SAS-sjefen så sent som i begynnelse av juni.

Han siktet da til logistikkutfordringene på flere flyplasser, og bemanningsproblemer også SAS var utsatt for. Men bare to uker senere var skoleferien i gang, og en inntektsbringende sommer kunne starte.

Deretter tok det imidlertid bare et par uker før den lammende pilotstreiken startet.

I løpet av måneden ble mer enn 3.700 flyvninger kansellert og 380.000 passasjerer ble berørt av streiken i flyselskapet.

– Vi vil beklage til alle våre kunder som ble berørt av streiken som resulterte i forsinkelser og kansellerte flyavganger. Vi er glade for at vi har kunnet komme raskt tilbake til normal drift igjen slik at vi kan fokusere på å gjenvinne tilliten til kundene våre, van der Werff i pressemeldingen fredag.

Kontrasten er enorm sammenlignet med utsiktene han hadde i vår. Da forberedte han selskapet på en opptrapping. Og en videre vekst fra juni kunne gitt et trafikkvolum opp mot 2,5 millioner passasjerer i juli. Fasiten viser at SAS kun fikk fraktet halvparten av disse passasjerene i en av de aller viktigste månedene for flyselskapet.

SAS Gruppens valutajusterte inntekt per passasjerkilometer var opp 4,1 prosent i juli, sammenlignet med samme måned året før.

Danske fagforeninger i tottene på hverandre

Selv om pilotforeningene kom til enighet med SAS om en ny avtale betyr det imidlertid ikke at støvet har lagt seg.

Pilotene som kjempet under streiken er medlemmer i fire forskjellige fagforeninger samlet under paraplyen SAS Pilot Group (SPG). Og SPG består av én dansk, én svensk og to norske foreninger. Det er den danske foreningen – Dansk Pilotforening – som nå står midt i en hard ordkrig med andre fagorganiserte i Danmark.

Dansk Pilotforening er i hjemlandet blitt utfordret av Flyvebranchens Personale Union (FPU), som under pandemien har inngått egne kollektivavtaler med SAS, knyttet til konsernets nye datterselskaper SAS Connect og SAS Link. En del av avtalen for å løse streiken, var at SPG også får inngå kollektivavtaler for disse selskapene.

Samtidig som at SAS venter på pilotenes dom over avtalen som avsluttet streiken, utspiller det seg også et rettsdrama i USA, der flyselskapet har søkt om konkursbeskyttelse.

På kreditorenes nåde

Som en del av restruktureringen selskapet er gjennom, må SAS be långiverne om å få lov til å bruke penger. Mandag denne uken møtte SAS og dets rådgivere opp i konkursdomstolen i New York. Der ba de selskapets kreditorer godkjenne en utbetaling i august på 10,6 millioner dollar, tilsvarende drøyt 100 millioner kroner – pluss ubetalte renter og avgifter.

Pengene skal gå til å dekke SAS’ første delregning på et nytt Airbus 320neo-fly.

Og ettersom SAS har tatt finansiell telling i det amerikanske rettssystemet, der selskapet skal gjennom en konkursbehandling under Chapter 11-lovgivningen, må større regninger og investeringsbeslutninger godkjennes av dommer Michael E. Wiles.

Selskapets finansielle rådgivere – fra investeringsbanken Seabury Securities og forretningsbanken SEB – har imidlertid vært klare på at SAS’ fremtidige drift avhenger av nye fly, viste dokumenter fra den amerikanske domstolen.

Sikler etter SAS

Flyselskapet var allerede i en dyp finansiell krise da pilotstreiken brøt ut i starten av juli. Og over to uker med stillestående fly og innstilte avganger gjorde bare vondt til verre.

Da pilotene startet å streike tok det bare noen timer før SAS-styret søkte om innpass i det amerikanske rettsvesenet. Målet er en finansiell restrukturering gjennom lovverket Chapter 11.

Chapter 11 er en del av amerikansk konkurslovgivning og styres av en føderal dommer. Den innebærer at de ulike gruppene med kreditorer – som den danske, svenske og norske staten, banker, leasinghus, leverandører og andre kreditorer – tvinges til å sette seg ved diskusjonsbordet.

Prosessen beskytter selskapet mens diskusjonene med kreditorene pågår, samtidig som det kan opprettholde driften og gjennomføre kostnadskutt og effektiviseringer. I restruktureringsprosessen må ikke bare flyselskapet komme til enighet med de eksisterende kreditorene. SAS er også avhengig av ny finansiering for å kunne fortsette driften mens rettsløpet pågår.

Dette er kjent som DIP-finansiering, debtor-in-possession-finansiering. Enkelt sagt en type brofinansiering, og SAS-ledelsen har anslått behovet til å være syv milliarder svenske kroner.

NHH-professor Karin S. Thorburn uttalte til DN i forrige uke at hun mener SAS står «ekstremt laglig til» for oppkjøpsfond som spesialiserer seg på selskaper med finansielle problemer.

Hun listet opp giganter som de amerikanske PE-forvalterne Apollo og Blackstone som kandidater. Disse har fond spesialisert på å kjøpe opp selskaper som er finansielt knestående, og kan bli de som gir SAS den nye egenkapitalen som kreves for at selskapet skal komme ut av Chapter 11.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.