I en børsmelding onsdag melder flyselskapet SAS at det har bestemt seg for å utsette en renteavbetaling på et lån på 1,5 milliarder svenske kroner.

Grunnen til utsettelsen er for å sikre likviditet i et fortsatt usikkert marked på grunn av korona, opplyses det.

«Som tidligere kunngjort av SAS har koronapandemien og de påfølgende reiserestriksjoner ført til en global krise for luftfarten. I lys av dette har styret bestemt seg for en rekapitaliseringsplan. Realiseringen av denne planen har fortsatt enkelte vilkår», skriver selskapet i meldingen.

Selskapet vil derimot betale de utsatte rentene i forbindelse med konvertering av gjeld til aksjer senere.

Enormt pengebehov

Luftfartindustrien ble hardt rammet av korona og de påfølgende reiserestriksjonene som ble innført.

I slutten av mai kom SAS med milliardtap, og egenkapitalen var tapt. Samtidig ble det kjent at ledelsen og eierne jobbet med en plan for å skaffe ny kapital. I midten av juni ble pengebehovet anslått å være på cirka 12,5 milliarder svenske kroner.

I slutten av juni var redningsplanen klar, og den innebar at Sverige og Danmark – som eier 29 prosent av SAS – tar en betydelig større eierandel i flyselskapet.

Samtidig må Sverige og Danmark se at Norge fortsatt står på sidelinjen, og ikke vil bli medeier i SAS igjen.

Norge solgte seg ut av SAS i 2018.

Skal spare fire mrd. svenske kroner

Sverige og Danmark går inn med betydelig egenkapital, men det gjør ikke Norge. Norge har bare forpliktet seg til en avtale om kjøp av flyreiser for 500 millioner svenske kroner i en periode, slik Norge har gjort siden mars i år.

Det skal også gjøres kostnadseffektiviserende tiltak for fire milliarder svenske kroner.

Det skal hentes inn 12 milliarder svenske kroner i egenkapital og hybridkapital slik:

  • En rettet emisjon på 2006 millioner kroner mot hovedeierne.
  • En fortrinnsrettet emisjon til noen utvalgte eiere på 3994 millioner svenske kroner, som forventes å omfattes av tegningsretter for 81,5 prosent av emisjonens totale beløp.
  • En rettet emisjon av hybridobligasjoner på seks milliarder svenske kroner mot hovedeierne.

I tillegg skal egenkapitalen bedres med følgende tiltak, ved å omgjøre gjeld til egenkapital:

  • Konvertering av 2250 millioner svenske kroner i ikke-sikrede obligasjoner med fast rente og løpetid til november 2022 til stamaksjer.
  • Konvertering av 1500 millioner svenske kroner fra hybridobligasjoner til stamaksjer.

Det meste av pengene – cirka 11 milliarder svenske kroner i egenkapital og hybridobligasjoner – kommer fra Sverige og Danmark.

Den største private eieren, Wallenberg-stiftelsene, garanterer for 259 millioner kroner i fortrinnsrettsemisjonen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.