SAS-aksjen stuper rett etter at handelen åpnet på børsene klokken 09.00. I markedet er man meget misfornøyd med nyhetene fra Stockholm på morgenkvisten.
For tirsdag morgen hasteinnkalte den svenske regjeringen ved næringsminister Karl-Petter Thorwaldsson til pressetreff med den korte beskrivelsen «i anledning SAS Forward», som er flyselskapets plan for hvordan det skal komme seg ut av den pågående krisen.
På pressekonferansen var Thorwaldsson krystallklar på at den svenske stat er ferdig som langsiktig eier i SAS, og at staten ikke vil tilføre ytterligere kapital til selskapet.
– Vi har hatt en pågående dialog med selskapet, som trenger en forandring for å være konkurransedyktig. Regjeringen ønsker å skape en mulighet for å hjelpe SAS videre, men vi er tydelige på at vi ikke kommer til å tilføre ytterligere kapital, sa næringsministeren.
De får søke kapital på en annen måte, sa han på pressekonferansen.
Han var samtidig klar på at den svenske stat er villig til å konvertere gjeld til aksjer, og dermed vil støtte SAS Forward på den måten, men sier det er en «vurdering staten har gjort» å ikke bidra med nye, friske penger.
Den svenske staten eier i dag rett over 20 prosent av aksjene i SAS, og har de seneste årene bidratt med flere milliarder i krisehjelp til flyselskapet gjennom pandemien. Den svenske stats eierandel i flyselskapet vil med «veldig stor sannsynlighet» komme til å bli minsket, het det i Powerpoint-presentasjonen som Thorwaldsson hadde med seg tirsdag morgen.
Slutten på svensk/dansk innflytelse
Luftfartsanalytiker Jacob Pedersen i danske Sydbank er klar på at dette i realiteten betyr slutten på den svensk/danske makten i SAS. Den svenske og danske staten, samt den svenske Wallenberg-familien, vil nå få utvannet og redusert sine eierandeler i SAS, og mister dermed mye av innflytelsen.
Pedersen skriver i en analyse tirsdag morgen at svenskenes beslutning legger et betydelig press på både kreditorene og de SAS-ansatte, og at dette kan være nok et skritt mot avgrunnen for selskapet.
«Uten avtaler med medarbeidere og kreditorer ser vi ingen meningsfull mulighet for at SAS kan tiltrekke seg 9,5 milliarder svenske kroner i ny kapital. Nye avtaler med medarbeidere og kreditorer koblet med en ny eierstruktur kan skape et sunnere SAS, men hvis selskapet ikke kan tiltrekke seg kapital (fordi Sverige – og kanskje Danmark) ikke vil skyte mer penger inn i selskapet er det risiko for at dette er et trinn på vei til graven».
Jacobsen mener svenskenes beslutning trenger den danske regjeringen opp i et hjørne og begrenser danskenes handlingsrom. Han tror ikke at den danske stat vil få lov til å øke sin eierandel, og at dette setter danske politikere under sterkt press.
Kastrup Lufthavn er Danmarks største arbeidsplass, og som selskapets hovedflyplass kan man argumentere for at SAS er viktigere for Danmark enn for Sverige.
«Den danske luftfartsstrategi har Københavns Lufthavn og SAS som omdreiningspunkt, og uten innflytelse risikerer Danmark, at en mulig ny storaksjonær i SAS kan flytte knutepunktet eller endre fundamentalt på SAS' nettverk – til stor ugunst for Danmark», skriver Pedersen.
Danmark og de danske fagforeningene i SAS har i alle år kjempet knallhardt for å pense flest mulig passasjerer og flyvninger innom hovedflyplassen utenfor København.
Pedersen slår fast at restruktureringsplanen «SAS Forward» er en god plan, men at den nå vil bli meget vanskelig å gjennomføre etter svenskenes nei. Han opprettholder derfor sin salgsanbefaling på SAS.
Noen timer senere skrev flyselskapet at at den svenske stats støtte til konvertering av gjeld til aksjer er et viktig steg i riktig retning for SAS Forward.
«SAS setter pris på støtten det har fått fra Sverige gjennom alle disse årene. Under pandemien har den svenske stats støtte vært en absolutt nødvendighet for selskapets overlevelse», het det i børsmeldingen der SAS adresserer Sveriges nei til å skyte inn mer kapital.
Danmark har på sin side varslet at det venter en avklaring «i midten av juni».
– Regjeringen vil sammen med avtalepartene vurdere SAS’ plan, og hvordan den danske stat kan bidra til SAS’ samlede plan. Jeg forventer at vi har en beslutning om dette i midten av juni, sier den danske finansministeren Nicolai Wammen (S) til DN.
Norge og Kina inn som eier?
Selskapet ligger altså an til å måtte gjøre en heftig refinansiering denne våren, og SAS' konsernsjef Anko van der Werff meldte i forrige uke at det er behov for minst 9,5 milliarder svenske kroner i fersk egenkapital.
Samtidig kan det ligge an til et comeback for den norske stat på SAS' aksjonærliste. I forrige uke skrev DN at Ap- og Sp-regjeringen, fire år etter at tidligere Høyre-topp og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen solgte den norske stats SAS-aksjer for knappe 600 millioner kroner, nå forbereder seg på å komme inn på eiersiden igjen.
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har hyret inn ABG Sundal Collier og Wiersholm for å forberede en slik løsning.
Under pandemien ga den norske stat 1,5 milliarder kroner i krisehjelp til SAS gjennom lånegarantier, og det er denne gjeldsposten som trolig blir gjort om til aksjer.
Et annet scenario er at staten gir et nytt lån til SAS, slik det gjorde i refinansieringen av konkurrenten Norwegian i fjor. Da aksepterte staten at det første lånet ble redusert, før det gikk inn som långiver på nytt med strenge betingelser.
Svenske SVT meldte også nylig at et økonomisk sammenbrudd i SAS kan bety at den kinesiske statseide banken CDB blir indirekte eller direkte deleiere i SAS. Tidligere har CDB og SAS inngått en langsiktig avtale der SAS solgte fire Airbus-fly til CDBs irske datterselskap CDB Aviation, som igjen leier flyene tilbake til SAS.
SAS ønsker å gjøre om mest mulig av leasingforpliktelsene til aksjer.
Milliarder i krisehjelp
Under pandemien ga den norske stat 1,5 milliarder kroner i krisehjelp til SAS gjennom lånegarantier, og det er denne gjeldsposten som trolig blir gjort om til aksjer.
Et annet scenario er at staten gir et nytt lån til SAS, slik det gjorde i refinansieringen av konkurrenten Norwegian i fjor. Da aksepterte staten at det første lånet ble redusert, før det gikk inn som långiver på nytt med strenge betingelser.
På forsommeren for to år siden la myndighetene opp til en lånepakke på totalt seks milliarder kroner for flyselskapene. Dette kom i tillegg til andre koronatiltak, men lånet var det største, konkrete bidraget. Mens Norwegian fikk et lån på tre milliarder kroner, endte SAS’ lån på 1,5 milliarder kroner.
Dette blir nå potensielt statens billett inn på eiersiden i SAS, enten regjeringen vil være langsiktig eier eller ikke.
Den svenske og danske stat er også de største aksjonærene i SAS med over 20 prosent av aksjene hver. Sammen med Wallenberg-familien danner de en trio, men ifølge SAS-ledelsen kan de to statlige eierne få problemer med å stille med egenkapital i refinansieringen på grunn av EUs regelverk.
I kvartalsregnskapet forrige uke het det at dagens aksjonærer må vente en utvanning når den nye egenkapitalen på 9,5 milliarder hentes inn.
– En betydelig del vil trolig bli hentet fra nye investorer, som vil medføre utvanning av dagens aksjonærer, skrev ledelsen i SAS' investorpresentasjon.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.