Tirsdag morgen legger det skandinaviske flyselskapet SAS frem resultater for første kvartal. Det vil ikke komme som noen bombe at pengene renner i full fart ut av kassen. Anslagene blant forståsegpåerne varierer fra mellom én til over to milliarder tapte svenske kroner før skatt i november, desember og januar.

Analytikerne som følger med på selskapet har tatt til orde for at en omfattende restrukturering av selskapets gjeldsberg på flere titall milliarder kroner må til, noe som trolig vil kreve at det også skytes inn ny og frisk egenkapital. Flere norske partier har vært på banen og åpnet for at den norske staten igjen skal komme inn på eiersiden i selskapet. Det er en dårlig idé, mener NHH-professor og flyekspert Frode Steen.

– Norge bør ikke komme inn på eiersiden igjen. De kan gjerne bidra med lån, men problemet med SAS har hele tiden vært at eierne har vært tvunget til å stille opp gang på gang, sier han.

Forvaltere viker unna

Steen mener det var klokt av Norge å gå ut av eierposisjonen i SAS i 2018.

Professor Frode Steen ved NHH.
Professor Frode Steen ved NHH. (Foto: Hallvard Lyssand)

– Vi må aldri glemme at SAS ikke har mye infrastruktur i Norge. Selskapet har hovedkontoret i Sverige, og benytter Kastrup som hovedflyplass. I Norge har vi ikke noe annet enn kunder som etterspør flyvninger. Hva har vi å vinne på å sitte i en eierposisjon? spør han.

Norge solgte seg ut, mens den svenske og danske staten ble værende som aksjonærer i SAS.

Da luftfarten lå med brukket rygg høsten 2020, hentet SAS inn 14,3 milliarder svenske kroner i ulike finansielle instrumenter. Der eksempelvis Norwegian har gjennomgått en omfattende restrukturering, fjernet mesteparten av gjelden og nærmest startet opp på nytt, har SAS fremdeles betydelige låneforpliktelser, lønns- og pensjonsforpliktelser og står overfor søksmål fra piloter.

Det er ikke blitt bedre av at flydrivstoff er blitt langt dyrere som følge av de høye oljeprisene. Analytiker Andrew Lobbenberg i den britiske storbanken HSBC sier til DN at han tror SAS vil ha drivstoffkostnader på 1,1 milliarder svenske kroner i første kvartal.

Forvalter Martin Mølsæter i Firstfondene er godt bevandret i flybransjen. Fondet hans har tidligere vært inne i Norwegian og eier i dag en liten andel av utfordreren Flyr. Han er enig med Steen om at Norge ikke bør stille opp.

– Jeg håper for guds skyld ikke at den gjør det. Hvis regjeringen stiller opp, bør den gjøre det samme for Norwegian og Flyr, sier han.

For ham er det uaktuelt å investere i SAS.

– SAS må gjøre noe med kostnadsstrukturen. Selskapet er veldig tungrodd, sammenlignet med Norwegian og Flyr. Det må kuttes dramatisk i gjeld, og så må man gjøre som i Norwegian. Egenkapitalen blir stort sett borte og gjelden må gjøres om til egenkapital, sier forvalteren.

Heller ikke Alfred Bergs forvalter, Kristian Tunaal, er villig til å putte penger i SAS.

– Vi krever en solid balanse i de selskapene vi investerer i, og det har ikke SAS i dag, konstaterer han.

– Det er svaret i dag, og det spørs om det vil være noe annerledes om tre måneder, legger Tunaal til.

– De trenger penger nå

De to skandinaviske statene har også stilt med hybridlån til SAS, penger som er lånt, men som selskapet kan regne som egenkapital. Totalt har SAS 7,6 milliarder svenske kroner i slik kapital. I løpet av de neste årene vil renten på denne gjelden tikke til værs opp mot ti prosent årlig rente etter åtte år.

Disse pengene gjør at SAS foreløpig har kunnet rapportere en positiv egenkapital, tross svake resultater. Blant dem som har vært tydelig kritisk til kapitalstrukturen i SAS, er analytiker Jacob Pedersen i danske Sydbank.

– SAS har en fullstendig uholdbar kapitalstruktur – det finnes ikke reell egenkapital på balansen, har han sagt, og viser til at selskapet kun har «bokført egenkapital».

Ved utgangen av oktober hadde SAS en bokført egenkapital på 6,4 milliarder kroner.

Frode Steen ved NHH tror ikke SAS har mye annet valg enn å gå til eierne igjen, blant annet den danske og svenske staten. De har nær 22 prosent hver av aksjene i SAS.

– SAS trenger penger nå, og jeg ser ikke for meg at det hjelper mye om de bare får ytterligere gunstige lån, sier han.

SAS viser til at selskapet er i en stille-periode før kvartalsrapporten, og derfor ikke ønsker å kommentere.

Vil ha staten som eier

Mens professorer og forvaltere mener staten bør unngå å gå inn på eiersiden i SAS, er stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson i partiet Rødt tydelig på at staten bør trå til.

– Jeg mener det rette å gjøre er å bli eier i SAS. Jeg vil at staten skal være inne og eie SAS som et viktig strategisk selskap. Det er et viktig infrastrukturselskap i landet vårt og andre nordiske land, sier han.

Han har ingen betenkeligheter med at norske skattepenger skal gå til å hjelpe SAS.

– Hvis staten sammen med den danske og svenske staten sikrer at man redder SAS, er jeg sikker på at det finnes bærekraft på lengre sikt. At det skal være ulønnsomt å drive flyselskap, tror jeg er veldig vanskelig å se for seg, sier han.

I 2020 åpnet både Arbeiderpartiet og SV for at statlig eierskap i SAS kan være et alternativ for å sikre felles infrastruktur i Skandinavia. Også Senterpartiet har åpnet for dette.

Hverken Arbeiderpartiet, SV eller Senterpartiet besvarte DNs henvendelser mandag ettermiddag. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.