Krisen i luftfarten tvinger Sverige og Danmark – som eier 29 prosent av SAS – til å grave dypt i lommene for å holde selskapet i luften. I slutten av mai kom SAS med milliardtap, og egenkapitalen var tapt. Samtidig ble det kjent at ledelsen og eierne jobbet med en plan for å skaffe ny kapital. I midten av juni ble pengebehovet anslått å være på cirka 12,5 milliarder svenske kroner.

Redningspakke er klar

Nå er redningsplanen fra eierne klar, og det betyr at statene tar en betydelig større eierandel i SAS. Samtidig må Sverige og Danmark se at Norge fortsatt står på sidelinjen, og ikke vil bli medeier i SAS igjen.

Norge solgte seg ut av SAS i 2018.

Sverige og Danmark går inn med betydelig egenkapital, men det gjør ikke Norge. Norge har bare forpliktet seg til en avtale om kjøp av flyreiser for 500 millioner svenske kroner i en periode, slik Norge har gjort siden mars i år.

Det skal også gjøres kostnadseffektiviserende tiltak for fire milliarder svenske kroner.

Det skal hentes inn 12 milliarder svenske kroner i egenkapital og hybridkapital slik:

  • En rettet emisjon på 2006 millioner kroner mot hovedeierne.
  • En fortrinnsrettet emisjon til noen utvalgte eiere på 3994 millioner svenske kroner, som forventes å omfattes av tegningsretter for 81,5 prosent av emisjonens totale beløp.
  • En rettet emisjon av hybridobligasjoner på seks milliarder svenske kroner mot hovedeierne.

I tillegg skal egenkapitalen bedres med følgende tiltak, ved å omgjøre gjeld til egenkapital:

  • Konvertering av 2250 millioner svenske kroner i ikke-sikrede obligasjoner med fast rente og løpetid til november 2022 til stamaksjer.
  • Konvertering av 1500 millioner svenske kroner fra hybridobligasjoner til stamaksjer.

Det meste av pengene – cirka 11 milliarder svenske kroner i egenkapital og hybridobligasjoner – kommer fra Sverige og Danmark.

Den største private eieren, Wallenberg-stiftelsene, garanterer for 259 millioner kroner i fortrinnsrettsemisjonen.

Personalkostnader kuttes

SAS-sjef Rickard Gustafson sier planen er lagt gjennom hele koronakrisen.

– Men det lyktes ikke å få med Norge på eiersiden. Hva tenker du om det?

– Jeg beklager det. Jeg hadde gjerne sett at Norge skulle bli en del av det, men den norske stat har hatt en klar posisjon om at de vil yte hjelp gjennom en lånegarantiordning. Vi er takknemlige for det, men er tydelig på at vi ikke kan finansiere oss bare med økt gjeld, sier Gustafson.

SAS har en operativ driftstillatelse (air operator certificate, AOC) i alle tre land, og mange av flyene er i dag registrert i norsk register.

– Kan et nei fra Norge endre på forholdet til ulike myndigheter?

– Det kan jeg ikke se i dag. Vi er et kommersielt og skandinavisk selskap, og Norge er ett av våre hovedmarkeder. Det endrer seg ikke, sier Gustafson.

Selskapet skal spare fire milliarder svenske kroner:

  • Det inkluderer allerede annonserte kutt av inntil 5000 stillinger, samt et nytt krav om effektiviseringer gjennom nye kollektivavtaler på 15–25 prosent gjennom økt effektivitet.
  • Reduserte salgs- og markedsføringskostnader, nye leverandøravtaler, nye leasingavtaler, mer fokuserte it-prosjekter.
  • Utfasing av eldre fly og nye avtaler om leasing av fly og mannskap (wet lease).

Han sier om innsparingene hos piloter og kabinpersonal:

– Vi må få ut flere blokktimer (arbeidstimer i luften, red.anm.) og tilpasse produksjonen enda bedre til sesongvariasjonene i bransjen. For eksempel ved at flere av flyene står på bakken i lavsesongen, sier Gustafson.

Planen er å levere effektiviseringene i løpet av i år og neste år.

Også andre deler av virksomheten skal spare penger.

– Det handler om å bruke mer automatisering på bakken, og at mer av vedlikeholdet på fly skjer om natten, for eksempel, sier Gustafson.

Krisen blir langvarig

Selv om SAS får frisk kapital inn, er det lenge igjen til selskapet er tilbake som før. Allerede i slutten av april ble det klart at halvparten av de ansatte vil få oppsigelse. Tidlig i juni var de første oppsigelsene klar i Norge – i første omgang 350 årsverk blant de kabinansatte. Senere har også 560 piloter i Norge, Sverige og Danmark fått varsel om oppsigelser.

Da grensene ble stengt i mars, var det bare syv fly som ble holdt i drift på en statlig avtale i Norge. I tillegg var ett fly i drift i Sverige. I slutten av mai kom beskjeden om en forsiktig gjenåpning, og inntil 30 fly i drift i løpet av juni.

SAS-sjef Rickard Gustafson har i løpet av krisen sagt at virksomheten ikke vil være tilbake til normalen før i 2022.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.