Den økonomiske krisen i SAS har forverret seg de siste månedene. Det har ligget i kortene at selskapet må redusere både kostnader og gjeld – og få inn et stort milliardbeløp i friske penger.
I en fersk melding gjentas målsetningen om en kostnadsreduksjon på 7,5 milliarder svenske kroner i året. Derimot har det ikke lyktes å få til forpliktende kutt eller å utarbeide detaljene i en økonomisk redning, slik selskapet hadde varslet at det skulle ha klart innen utgangen av april.
– SAS-ledelsen og selskapets rådgivere har diskutert med utvalgte interessentgrupper omkring behovet for å fullt ut delta i en utenomrettslig prosess, for på denne måten å oppnå en konkurransekraftig kostnadsstruktur og få støtte fra finansielle partnere både for konvertering av hele gjelden til egenkapital og for å skaffe ny egenkapital, står det i børsmeldingen fredag.
– Dessverre har forhandlingene hittil gitt begrenset resultat og mye gjenstår før SAS-ledelsen og styret kan meddele at planen er gjennomført fremgangsrikt, heter det.
Øker presset på kreditorene
Formuleringen om at selskapet forsøker å gjøre om hele gjelden til aksjer, er en ny formulering, men selskapet sier til DN at SAS ikke har forventninger om at hele gjelden blir kuttet gjennom gjeldsforhandlinger. I stedet skal dette forstås som at alle kreditorene må forberede seg på forhandlinger, og at alle delene av effektiviseringsprogrammet «SAS Forward» må gjennomføres.
Derimot gis det en klar beskjed til både kreditorene og medarbeiderne om at avtaler om gjeldskutt og effektiviseringer er helt nødvendige for å finne en løsning utenfor rettssalene – out-of-court. Alternativet er altså en finansiell rekonstruksjon, konkursbeskyttelse – eller konkurs.
Analysesjef Jacob Pedersen i danske Sydbank har fulgt selskapet i en årrekke, og mener situasjonen med dette er blitt mer alvorlig.
«Vi har vanskelig for å spå om neste skritt, men dette ser vanskelig ut. SAS' overlevelse er avhengig av at alle delene av «SAS Forward» gjennomføres,» skriver Pedersen i en oppdatering.
Pedersen gjentar som tidligere at den danske og svenske staten må avstå fra å stille opp med en livslinje gjennom friske penger for tidlig.
«Politikerne gjør i første omgang klokt i å pakke bort «redningskransen» for å sikre at både kreditorer og medarbeidere er med på innrømmelser som gir SAS et konkurransedyktig fundament,» skriver han.
Analytiker Carl Frederick Bjerke i Arctic Securities mener også SAS forsøker å stille kreditorene opp mot veggen:
– Beskjeden fra SAS er ikke oppløftende og kan leses som at ledelsen forsøker å øke presset på forhandlingsmotpartene.
Han fortsetter:
– Meldingen sier nesten mer om det som ikke står der. Vi tolker det som at partene fortsatt står langt fra hverandre, og venter å se flere slike meldinger de neste ukene, sier Bjerke.
35 milliarder i gjeld
Ved utgangen av januar i år var SAS' rentebærende gjeld på 35,3 milliarder svenske kroner, sammenlignet med i underkant av 30 milliarder kroner like før koronapandemien. Det aller meste av dette er finansiering av fly gjennom vanlige banklån og leieavtaler hos internasjonale leasingselskaper.
I samme periode har netto gjeld – gjeld fratrukket finansielle eiendeler og kontanter – også økt fra 21 til 30 milliarder svenske kroner. En grunn til den voldsomme gjeldsveksten er også at SAS har finansiert seg under koronakrisen med nesten åtte milliarder svenske kroner i såkalt hybridkapital, en form for gjeld med faste rentebetalinger. Den vanlige egenkapitalen er for lengst visket ut.
Tidlig i april meldte SAS at det for øyeblikket lar være å betale renter på hybridgjelden, i påvente av forhandlingene om gjeldssanering med kreditorene.
Sydbank-analytiker Jacob Pedersen kommer med en dyster beskrivelse av at forhandlingene fortsetter i mai, og at en prosess i domstolene nevnes som et mulig utfall.
«Det er nedslående, men ikke voldsomt overraskende lesning,» skriver Pedersen.
Kassen tømmes i raskt tempo
Den økonomiske krisen i SAS har ulmet helt siden de statlige eierne i Sverige og Danmark sist gang gikk inn med friske penger. Midt under pandemien høsten 2020 fikk SAS 14 milliarder kroner, og statene bidro med det meste. Noen måneder senere fikk SAS også et milliardbeløp i skattefinansiert krisehjelp fra Norge, i form av lånegarantier.
Tidlig på høsten i fjor skrev DN at det vanlige egenkapitalen nok en gang var tapt, og at egenkapitalen bare besto av hybridkapitalen fra den danske og svenske staten.
Gjennom pandemien har SAS gjentatte ganger forsøkt å få med de største ansattgruppene på store effektiviseringer, men har møtt på stor motstand særlig hos pilotene. I to omganger har pilotkorpset sagt blankt nei til store og varige kutt, og i har i stedet gått med på deltid i en avgrenset periode og ettårig lønnsfrys.
Steile piloter har også vært utslagsgivende for at SAS-ledelsen gikk videre med planene for å etablere to nye flyselskaper med billigere kollektivavtaler for de ansatte – SAS Link og SAS Connect.
Arctic-analytiker Carl Frederick Bjerke tror ikke pilotene slipper unna store effektiviseringer om de vil at selskapet skal overleve.
– For pilotene må kutt i betingelsene på cirka 30 prosent være vondt etter et år uten lønnsjusteringer. Man kan jo se for seg at SAS-ansatte relativt sett har forholdsvis gode betingelser, men nå er de på vei inn i et makrobilde med høyere kostnader for husholdningene og kutt i lønnen. Dette var ikke hva de hadde sett for seg nå som pandemien endelig slipper taket, sier Bjerke.
Trues av storstreik
Etter nok et nedslående milliardunderskudd i vinter, varslet toppsjef Anko van der Werff i februar i år en helt ny redningsplan, «SAS Forward», og målet om å kutte 7,5 milliarder svenske kroner i årlige kostnader.
Der kom det også frem at SAS ville forhandle med kreditorene – særlig leasingselskapene som har finansiert mange av flyene – om store gjeldskutt.
Pilotkorpset under paraplyen SAS Pilot Group sa imidlertid nok en gang nei til selskapets utspill, og brøt forhandlingene om nye kollektivavtaler 29. mars etter bare ett døgn med forhandlinger. Siden den gang har det vært helt åpent når arbeidstagerne vil gå til Riksmekleren og be om megling og varsle om et mulig streikeuttak.
Det er minst 14 dagers varsel fra et streikeuttak, og frem til en eventuell streik kan starte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.