Torsdag var finansministrene i eurogruppen samlet i Luxembourg for å diskutere seg fram til enighet om de siste elementene i avtalen. Etter seks timer med diskusjoner nådde de fram til enighet.
– Nå er vi her. Vi har klart å levere en myk landing for denne lange og vanskelige justeringen, sa eurogruppens leder Mario Centeno.
Hellas har vært igjennom et åtte år langt kriseprogram der landet har fått hjelp verdt hele 274 milliarder euro.
Landet får nå en ti år lang forfallsutsettelse på visse lån, i tillegg til andre lettelser.
«Et historisk øyeblikk»
EUs finanskommissær Pierre Moscovici mener den «eksepsjonelle» avtalen er med på å skrive historie.
– Dette er ikke et trivielt øyeblikk. Det er et historisk øyeblikk. Den greske krisen er over her i Luxembourg i kveld, sa han da avtalen var landet.
I bytte mot kriselånene har Hellas gjennomført svært upopulære sparetiltak, deriblant massive kutt i offentlig sektor, omfattende privatiseringer og reform av pensjon, trygd og helsevesen.
Men tiltakene har båret frukt, mener Moscovici. Den greske økonomien er nå i vekst, budsjettene går i pluss, og arbeidsløsheten er på vei nedover.
Fornøyd
Den greske finansministeren Evklid Tsakalotos sier Hellas er fornøyd med avtalen.
– Men denne regjeringen glemmer ikke og vil aldri glemme hva det greske folket har måttet gjennomgå i løpet av disse åtte årene. Hvis det skal være verdt det, må vi sikre at folket veldig raskt ser konkrete resultater av denne avtalen, sa Tsakalotos.
Ifølge ham er det avgjørende at folk merker endringen i egne lommer.
– Dette må ikke bli noe som bare gagner noe få. Det må gagne alle og enhver.
Pengeutbetaling
Når grekerne går av kriseprogrammet, må de selv finne en måte å fylle statskassen på. Men hjelpen fra partnerne i EU vil gjøre overgangen mykere.
Hellas vil få en ny låneutbetaling på 15 milliarder euro ved avslutningen av kriseprogrammet i august. Det er nok til å sikre at landet på dette tidspunktet vil ha en pengesekk på 24,1 milliarder euro å forsyne seg av. Det skal være nok til å dekke Hellas' økonomiske behov i to år framover.
I tillegg kommer forfallsutsettelsen på ti år.
Grepene er ment å berolige markedene, slik at det ikke oppstår ny uro når krisehjelpen avsluttes.
Overvåking
Samtidig vil EU fortsette å holde et vaktsomt blikk på landet.
Det skal blant annet skje gjennom et vedtak om «utvidet overvåking» fra EU-kommisjonens side. Det innebærer kvartalsvis rapportering og regelmessige besøk i Hellas for å kontrollere utviklingen. EU-kommisjonen forbeholder seg også retten til å kunne be Hellas om å justere kursen underveis.
En del penger vil dessuten bli holdt igjen til EU ser at Hellas har fullført de reformene landet har lovt å gjennomføre. Dette vil i første omgang pågå fram til 2022.
Men omfanget vil være begrenset, understrekes det.
I forhandlingene har Hellas vært svært opptatt av å sikre at kontrolltiltakene ikke blir så omfattende at det hele begynner å se ut som en ny periode av kriseprogrammet.(Vilkår)
