Humoristisk om bygdeliv og bitterhet

Tekst

Vil du få varsel hver gang Bjørn Gabrielsen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Berit Hedemanns «Bjørnejegerskens bekjennelser» er en humoristisk fortelling om bedrag.

Humor. Berit Hedemann spiller drevent på det som er blitt et etablert romansjanger, skittenlun fremstilling av bygdeliv i Innlands-Norge.

Birgit skiller seg fra mannen sin, selger villaen på Vinderen og flytter tilbake til sitt avsidesliggende barndomshjem som ligger på en uidentifisert plass et eller annet sted i avisen Østlendingens nedslagsfelt. Birgit har ikke bil, en logistisk utfordring i Trysil-traktene, og attpåtil ligger barndomshjemmet på en side av elven der det ikke er anlagt vei, så hun må ro det siste stykket. Hun velger altså å være dobbelt avskåret. Og det er ikke bare i fysisk forstand, viser det seg etter hvert.

Det litterære skogmiljø

Berit Hedemann spiller drevent på det som er blitt et etablert romansjanger, skittenlun fremstilling av bygdeliv i Innlands-Norge. Lars Mytting, Lars Lenth, Levi Henriksen og Agnes Ravatn har hver sine tilnærminger, Hedemann har sin. Man kan også finne spor av den samme estetikken i Anna Sewitskys serie «Monster», selv om den utspiller seg i Øst-Finnmark.

Fakta: Berit Hedemann

362 s. Gyldendal

Bok om kuer ble uventet bestselger: Er blitt internasjonal bokhit 14 år etter utgivelsen

Hedemanns fiktive Svartelvdal har en skolebuss – Birgits eneste alternativ for å komme seg til og fra kommunesenteret – en Joker-butikk og en frisørsalong. Frisøren har ekstrajobb som healer og kalles «Profetinnen». I utkanten bor også Per Gålåstuen, en Italia-frelst skogbruker som også har overtatt et steinbrudd etter faren sin. Den høyeste gravsteinen på kirkegården tilhører ordføreren som på 30-tallet dro lokalsamfunnet opp «fra ren nød til ren fattigdom».

50 avskygninger av svik

Birgit er full av et sydende hat mot ektemannen som bedro henne, og har reist til Svartelvdal med en forestilling om å kanalisere sine erfaringer i et tempel til en sumerisk yppersteprestinne.

Hun er bevisst hvordan dette får henne til å fremstå, hun forstår at når hun nevner prosjektet blir hun assosiert med engleskoler og annen spiritualitet som helst forbindes med godt voksne kvinner. Dermed er det lett for leseren å leve seg inn i henne, på en måte mange kanskje ikke hadde gjort hvis de møtte et lignende menneske i det virkelige livet.

Lesehest? Sjekk ut flere boktips her

Det viser seg raskt at Birgit var utro mot sin første ektemann, og hun var så hengiven mot elskeren at hun også svek sin datter Lisa. Hvordan Birgit setter denne erfaringen opp mot sitt raseri over selv å ha blitt forrådt, er til å begynne med ikke klart for leseren. Slik trekkes man inn i en fortelling om moralsk ambivalens og kjærlighetens indre motsetninger som om det var en mordgåte i en krimroman.

Vår tid, oppsummert

Samtalene som føres i romanen sammenfatter tidens debatter og brytninger på snedig vis. Birgit har både en lengsel og en drift mot det erotiske, men har samtidig et ønske om en nedtoning av hva som er «mannlig» og «kvinnelig». Den yngre, profetiske healerfrisøren tenker annerledes, noe som illustreres i en kostelig debatt om frisørens hund «Karma» skal omtales som «den» eller «hun». Per Gålåstuen tolker nyhetene på internett som bevis på at mennesker åpner sine hjem for flyktninger og gir vekk gratis ved, Birgit leser om omskjæring og undertrykking.

«Bjørnejegerskens bekjennelser» forteller en hel del om relasjoner mellom individer og generasjoner, og er i tillegg morsom. Ikke så verst for en fortelling om en dame som skal bygge sumerisk tempel i skogen.

* (Vilkår)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk