Oppsparket til «Heimebane» er klassisk: En fremmed kommer til byen. Hun kommer med feil dialekt, feil kjønn og ambisjoner i en størrelse lokalbefolkningen ikke har noen tro på at hun kan leve opp til.
Det er fotballtrener Helena Mikkelsen (Ane Dahl Torp) som kommer fra Ulsteinvik fra Trondheim for å trene eliteserielaget Varg. At den hjemvendte, tidligere fotballproffen Michael Ellingsen (John Carew) i utgangspunktet er forespeilet jobben som lagets spillende trener, er bare én av svært mange utfordringer for den nyankomne.
Fakta: «Heimebane»
Norge 2018, regi Arild Andresen/Cecilie Mosli/Yngvil Sve Flikke/Eirik Svensson/Stian Kristiansen
Manus Johan Fasting. Skapt av Johan Fasting og produsert av Motlys/NRK Drama for NRK.
Ti episoder à cirka 50 minutter, premiere på NRK1 4. mars klokken 20.
Med Ane Dahl Torp, John Carew, Emma Bones, Rolf Kristian Larsen, Morten Skartveit, Axel Bøyum, Julia Bache-Wiig og flere.
Helenas metode
Å være en heidundrende god trener teller ganske nøyaktig null om man ikke har med seg de elleve mennene på banen. Og om supporterne er i opposisjon i tillegg, havner man raskt på minussiden. Ballen er allikevel tross alt rund, og kan trille flere veier. Men mens de lokale er sultne på seire og vil se resultater og stjerner på hjemmebanen sin, kommer Helena med en litt «Moneyball»-aktig tilnærming til laget, en mer matematisk metode for å kunne bruke de kreftene som faktisk finnes i stallen i stedet for å blåse pengene på individualister. Det gir henne en mildt sagt treg start.
«Heimebane» har også en litt luntende og tilsynelatende planløs stil de første par episodene, men den kommer seg raskt og etablerer en rekke små og store konfliktlinjer mellom rollefigurer som vokser seg til personligheter i løpet av kort tid. For visst handler det om fotball, det handler om en mannsdominert bransje som ikke tar lett på det når en kvinne forlanger å bli hørt, om et lag med lange tradisjoner og dype røtter og man kan ikke bare komme her!
Men «Heimebane» handler om mer enn fotball, og serieskaper Johan Fasting demonstrerer at fotballens machokultur egner seg godt også som metafor når man vil fortelle om maskuline hersketeknikker og samtidig om en maskulin omsorg som ikke alltid faller heldig ut.
Jævla Ålesund
Stemningen blir spesielt amper da det nærmer seg et storslag i eliteserien. For en ting er å tape hjemmekamper mot mindre viktige lag. Men så skal Ålesund, eller jævla Ålesund, som de kalles i Ulsteinvik, komme til byen for å flå hjemmelaget for alt de har av ære. Der settes Helena på en annen prøve enn man kanskje hadde trodd, og blir utsatt for den perfekte illustrasjonen på hvorfor kvinner ofte holder kjeft om dritten som kommer deres vei.
Det hjelper dessuten ikke at Helena er en kvinne som ikke alltid er like lett å like; Ane Dahl Torp gir henne en kontant trøndersk tone og et kroppsspråk som kan være til å misforstå i rett eller galt øyeblikk. Helena får kamper som ikke kan vinnes så lenge kjønn er i spill.
Serieelsker?Les anmeldelser av flere serier her
Hun speiler den voksne siden av en parallell historie om datteren Camilla (Emma Bones), som går kokkelinjen i Trondheim og er i et tenåringslidenskapelig forhold som settes på prøve da hun flytter med mamma til det mindre stedet. Interessen for mat gir henne muligheter hun neppe ville fått i en større by, men også noen nesestyvere som nok er tøffere når omgivelsene er trangere.
«Heimebane» kommer komplett med fengende fotballsang, småbymentalitet på godt og vondt og en oppvisning i ærgjerrighet som både gjør ynkelig og kjip og storsinnet og rund. Noen såpeoperatiske elementer finner for så vidt sin plass i dramaet, men ikke så det trekker handlingen ned. John Carew klarer seg slett ikke verst som skuespiller, men er best når han har flere å spille på og mot. Det går i riktig retning, og innspillingen av andre sesong er allerede i gang.