Den legendariske fengselsøya Alcatraz bader i sol der den ligger lett synlig fra San Francisco. Ved populære Fisherman’s Wharf spises som vanlig clam chowder utendørs på restaurantene. Golden Gate Bridge troner majestetisk, og det er til og med en av de dagene tåken holder seg borte. Man kan løse billett på de tidløse trikkene som stiger opp og ned byens bakker eller følge i Steve McQeens hjulspor fra biljaktscenene i «Bullitt».

Ingenting av dette frister turistene Mitchell Callahan og Dominik Sauter, som er i området for første gang.

Så fort de landet på flyplassen rett ved San Francisco, kjørte de to kanadierne leiebilen vekk fra byen.

Nå befinner de seg på et område preget av anonyme, lave næringsbygninger, omringet av lite trafikkerte veier og fortau pyntet med trær.

– Vi driter i Alcatraz, det er dette som er kult å se, sier Sauter oppglødd.

Han poserer ved siden av noen plaststatuer, mens kameraten tar bilder av ham. Statuene forestiller en robot, en muffin, en pepperkakemann, en iskremsandwich og noen andre desserter. Intetsigende for de fleste, men de engelske ordene for dem er Android, Cupcake, Gingerbread og Ice Cream Sandwich, som også er navnet på noen forskjellige versjoner av Googles operativsystem for mobiler, Android.

Dette er hovedkontoret til Google, kompisene befinner seg midt i Silicon Valley, og det er langt mer interessant for de to teknoturistene enn de verdensberømte turistattraksjonene noen få mil unna.

Fruktdalen som forsvant
For 250 år siden bodde det indianerne i den frodige dalen som offisielt heter Santa Clara Valley. Området strekker seg mellom fjellene Santa Cruz og Diablo Range, fra San Francisco Bay i nord og rundt fem mil sørøst. Spanske misjonærer bragte med seg frukttrær, og i løpet av den siste halvdelen av 1800-tallet ble dalen verdens største produsent av frukt fra trær, en posisjon den beholdt helt til 60-tallet.

– Etter Annen verdenskrig flyttet folk til nordlige California, mye på grunn av klimaet. Det regner sjelden her, det er nesten alltid sol og blå himmel, uten at det er for varmt og klamt, forteller Shawn Hartung.

USAs luftforsvar hadde en base i området fra tidligere og var pragmatisk med tanke på videre vekst. Forskningsavdelinger, blant annet Nasas forgjenger, ble opprettet der, og med dem dukket de opp flere private selskaper som satset på teknologi, ofte med støtte fra forsvaret.

– Det var en av grunnene til at militærindustrien flyttet til området etter krigen; det var her folk ville bo, sier Hartung.

Hun har bodd i Santa Clara Valleys hovedstad San José i over 20 år og opplevd den kraftige veksten. Nå bor det rundt 1,8 millioner mennesker i dalen.

Etterhvert slo det den tidligere advokaten at det ikke var noen organiserte turistturer i området. Hun bestemte seg for å gjøre noe med det og startet opp egne guidede turer i datamaskinenes hjemland, Silicon Valley.

Garasjen
Et av høydepunktene under turene er å se opphavet til klisjeen om hvordan noen kompiser startet opp et selskap i en garasje og endte med milliardforretninger.

Garasjen ligger i byen Palo Alto og tilhørte David Packard. Han og kompisen William Hewlett møttes på Standford-universitetet, og som nyutdannede diskuterte de forretningsideer. Kompisene slo kron og mynt om hvilket navn som skulle stå først, og i 1939 ble Hewlett-Packard formelt startet. Den første store kunden var Walt Disney, og med tiden skulle HP blant annet finne opp laserprinteren og bli verdens største pc-produsent.

Garasjen eies i dag av HP, er et nasjonalt minnemerke og anses som fødestedet for Silicon Valley.

Vi snakker ikke om tekniske ting på turene, men forteller om historiene bak suksessene. Disse folkene i Silicon Valley er rockestjerner! Shawn Hartung, teknoturist

De to gründerne skulle også ha en kraftig påvirkning på hvordan man driver selskaper i området. I Walter Isachsens biografi om Steve Jobs forteller Jobs om hvordan han ringte hjem til Bill Hewlett som 13-åring for å kjøpe overskuddsdeler. Tenåringen Jobs hadde allerede talegavene i orden og fikk både delene og en sommerjobb.

Inntil han døde ifjor, kunne man rett som det var oppleve Steve Jobs på en av sine mange spaserturer i hjembyen Palo Alto. Jobs var kjent for å bruke gåturer til møter, og han ble flere ganger observert med Facebooks gründer Mark Zuckerberg, som også bor i byen. Jobs sa i biografien at han ville dele råd med den neste generasjonen, slik han selv hadde fått det av den forrige via blant andre Hewlett.

Jobs’ familie bor fortsatt i det samme huset, som ikke er spesielt prangende. Likevel finner teknoturisentene frem, og man skal ikke stå lenge på gaten og ta bilder før det kommer en diskret sikkerhetsvakt fra nabolaget bort og spør om man trenger hjelp – underforstått: Pell dere vekk.

«Koble fjes til et navn.»
– Jeg har lyst til å prøve en sånn sykkel, sier Mitchell Callahan, en av kanadierne som fortsatt er like begeistret over å være ved Googles hovedkontor. Han peker på en av Googles mange ansatte som triller rundt i området på sykler malt i selskapets logoer.

Siden 2006 har Google holdt hus i byen Mountain View, som også er rik på datahistorie. Her startet William Shockley sitt eget selskap i 1956, etter at han hadde vært med på å finne opp transistoren noen år tidligere. Transistoren førte til at store ting som radioer ble mindre og mer mobile. Shockley hyret en gjeng lynskarpe og spesielle typer fra hele USA. Han ville videreutvikle transistoren og begynte å produsere transistorer av silisium, kjent som «silicon» på engelsk. Kanskje var han også den første av en lang rekke ledere i området som hadde en spesiell lederstil. Flere av geniene han hyret, sluttet i alle fall etterhvert som følge av Shockleys stil. To av dem startet litt senere Intel, som skulle bli oppfinneren og verdens største produsent av mikroprosessorer, motoren i alle slags datamaskiner. En av dem, Gordon Moore, formulerte en lov som alle teknoturister kan. Grovt sett sier den at hvert andre år vil størrelsen på dataminner dobles, men koste det samme.

Callahan og kompisen Sauer driver sitt eget teknologiselskap og sier de er i området for å lære.

– Vi prøver å bli inspirerte, se hvordan det ser ut her. Vi drømmer om at også vi få det til, sier Callahan, vel vitende om at Google også ble startet av to kamerater.

Selskapet er et ektefødt barn av området, ettersom de to gründerne Larry Page og Sergey Brin møttes på Stanford og startet Google i 1998. Nylig passerte det Microsoft i markedsverdi. Sistnevnte er ett av få store amerikanske teknologiselskaper som hverken har hovedkontor eller opphav i Silicon Valley.

Kompisene går mot bilen. Facebook er neste stopp, ikke så langt unna. Hva er det som er interessant med å se det som tross alt mest er helt ordinære kontorbygninger?

– Det handler om å koble et fjes til et navn, slik man gjør med mennesker, sier Sauer.

Rockestjerner
Shawn Hartung skreddersyr gruppeturer og ramser opp besøk fra teknointeresserte fra Brasil, Tyrkia, Russland og Kina samt skoleklasser og entreprenører.

– Veldig ofte kommer det ansatte som jobber for selskapene i andre land. De vil se områdene hvor arbeidsgiverne deres holder til, forteller Hartung.

Bussene tar turistene til HPs garasje, de viser frem lokalene til Ebay og Facebook.

– Vi snakker ikke om tekniske ting på turene, men forteller om historiene bak suksessene. Disse folkene i Silicon Valley er rockestjerner! Se på en kar som Oracles Larry Ellison. Man kan mene hva man vil om ham, men han er en interessant person, sier Hartung.

Også Stanford er en del av turen. Universitetet har vært viktig for utviklingen av Silicon Valley, både fordi det så det som sin oppgave å utvikle området i vest, og fordi det har hatt som filosofi å oppmuntre studenter til å starte opp egne selskaper.

En av grunnene til at Ellison og de andre ses på som rockestjerner, er de enorme formuene de har skapt. På starten av 1970-tallet dukket navnet Silicon Valley opp for første gang i et bransjeblad for elektrointeresserte, og utover tiåret startet pc-revolusjonen.

Pengene og investorene kom for alvor etter at Apple gikk på børs i 1980. Emisjonen i forkant av den ekstremt vellykkede noteringen var den største til da, større enn Ford i sin tid, og sørget for at risikovillige investorer siden har investert i selskaper som består av antatt gode ideer fremmet av unge personer i fritidsklær.

I dag antas det at rundt 45 prosent av alle ventureinvesteringer i USA skjer i Silicon Valley-området. Det var disse investeringene som lokket Zuckerberg hit sommeren 2004, og de første investorene som satset noen få hundre tusen dollar i Facebook, har i dag aksjer verd milliarder av dollar.

Gehry-bygg
Foreløpig dreier turismen i Silicon Valley seg mest om å se områdene hvor Iphone ble oppfunnet og Facebooks «vegg» en dag ble pønsket ut.

Men snart kan det bli litt mer å rette øynene mot.

Da Mark Zuckerberg flyttet til Silicon Valley, ble Facebook drevet fra huset han og kompisene leide i Palo Alto. Etter å ha flyttet flere ganger i takt med selskapets vekst, holder de nå til i Sun Microsystems’ gamle lokaler i Mountain View. Gaten er omdøpt til Hacker Street, og fra de øverste etasjene vil man se det stå «Hack» på hellene i et av områdene mellom husene, der ansatte ofte spiser utendørs lunsj.

I takt med nye brukere kommer nye ansatte og behovet for enda mer plass. Facebook har hyret den verdenskjent arkitekten Frank Gehry til å tegne en ny bygning som skal huse 3400 dataingeniører. I likhet med de nåværende lokalene skal det være åpent og fritt for kontorer, mens taket skal dekkes av en hage.

Også Apple har byggeplaner som kan trekke til seg flere teknoturister. En av Steve Jobs’ siste offentlige opptredener før han døde ifjor høst, var å legge frem selskapets plan om et nytt og massivt bygg for Cupertinos bystyre.

Apple er kjent for å være opptatt av design, og planene Jobs la frem, viser en romskiplignende bygning med plass til 12.000 ansatte. Huset er formet som en stor o. Ikke ett vindu blir rett, og i likhet med Apples egne butikkutsalg, vil den fire etasjer høye bygningen preges av mye glass. Bystyret klappet frem Jobs, som fortalte at de hyret en jordbruksekspert fra Stanford for å sørge for at det plantes tusener av frukttrær rundt bygningen og i «hullet» i midten av det o-formede bygget, for å minne om hva verdens teknologisentrum var for en generasjon siden: et sted med frukt.

Macmaniacs
Turistguide Hartung er ikke i tvil om hvor den økte interessen blant vanlige folk for Silicon Valley kommer fra.

– Det startet med Iphone, helt enkelt. Jeg ser bare hvordan det har endret min måte å drive forretninger på, siden den har epost, internett, sms, telefoni og alt det andre.

Og det hun har merket, er at fordi man kommuniserer med venner, bekjente og forbindelser via dingsene, blir man glad i dingsene.

– Produktene har endret livene våre. Og det har jeg merket på interessen for turene. Den har økt, og den fortsette å øke.

Apple ble startet i en garasje av Steve Jobs og Steve Wozniak, begge født og oppvokst i Silicon Valley.

I byen Cupertino er Apples hovedkontorer, også de anonyme næringsbygninger.

Det er likevel to ting turistene må ha med seg: et bilde av et skilt der det står Apple Campus Infinite Loop 1, og selskapets egen butikk.

– Vi er macmaniacs! sier belgiske Quentin Dewes og kameraten Thierry Buchet utenfor butikken.

Den er liten, ganske ufiks og selger typiske souvenirer som t-skjorter, kopper, kulepenner og den slags. Men her er Apples velkjente logo på produktene, og butikken er det eneste stedet i verden man kan kjøpe slikt.

Storselgere er nerdete t-skjorter med tekst som «I Visited The Mothership» og «Siri – What’s the weather like today?».

Dewes og Buchet er i USA på roadtrip. De har kjørt fra Dallas til San Francisco, langs legendariske Route 66. Nå står de med fulle poser fra butikken og bruker Iphonene sine til begeistret å vise vennene sine hvor de er via mobilens innebygde videotelefon.

De viser frem hva de har handlet: klær med eplelogoen på til barna sine, termoser og en ny Ipad.

– Vi bruker altfor mye penger på Apple-produkter, sier Dewez.

De har faktisk vært på Alcatraz og så dagen før en kamp med San Franciscos fotballstolthet, 49-ers.

Men ingenting måler seg med attraksjonen de står ved nå.

– Selvfølgelig drar vi hit. Dette er sightseeing-høydepunktet under roadtripen vår, sier Dewez alvorlig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.