Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Her bygger Facebook ut 84.000 kvadratmeter

Tekst
Datavägen spiser mer og mer av Luleås skogsområder. Ved ferdigstillelse vil Facebooks serverbygg dekke 84.000 kvadratmeter.

Datavägen spiser mer og mer av Luleås skogsområder. Ved ferdigstillelse vil Facebooks serverbygg dekke 84.000 kvadratmeter.

Svensk småby surfer på en bølge av likes. I Norge jobbes det på spreng for å få en bit av kaken.

19. mars 2011. I Facebooks lokaler utenfor Palo Alto i California sitter Matz Engman bøyd over morgenkaffen. Under dressen er den bredskuldrede forretningsmannen sprekkeferdig av forventning. De siste to årene har han hatt en rekke møter med nettgiganten. Det gjelder å «knacka dörr», mener Engman, særlig når det gjelder avtaler som kan revitalisere en hel region.

IKT-gründeren Engman har siden årtusenskiftet visst at big data en dag kommer til å bli big business. Som konsernsjef i Luleå Näringspark og deleier i datapark-satsingen The Node Pole har han tråkket ned dørstokkene hos verdens største it-firmaer siden 2009.

For å kompensere for tidsforskjellene har han jobbet døgnet rundt, hatt telefonmøter i helgene og avlyst ferier. Nå er han en hårsbredd unna en avtale som kan knytte en av verdens sterkeste merkevarer til hjembyen.

Etter frokosten stopper Jay Park, Facebooks datasenterarkitekt, Engman i gangen. Han er synlig giret. Park gir Engman en stor klem og noen utvetydige oppmuntringer. Det er midt på natten i Sverige, men Engman slenger seg likevel på telefonen.

 

– Jeg tror vi får den! roper Engman til søvndrukne kolleger hjemme i Norrbotten.

En uke senere faller avgjørelsen, etter år med hemmelighold kan gruppen endelig fortelle Sverige hva de har jobbet med. Facebook skal bygge tre 28.000 kvadratmeter store datahaller i den lille stålbyen Luleå. Investeringen er på fem milliarder svenske kroner.

Utslippssky
Miljøorganisasjonen Greenpeace spår at verdens serverhaller i 2020 vil bruke like mye energi per år som Frankrike, Tyskland, Canada og Brasil tilsammen.

Utviklingen skyldes eksplosiv økning i bruk av skytjenester som Facebook, Twitter, Tumblr, Youtube, Netflix, Flickr og Spotify. Serverne som lagrer bildene og filmene må drives og kjøles ned, bransjens behov for klimanøytral strøm er enormt.

Miljøforskningssenteret Pike Research Center anslår i en rapport fra 2012 at lagringsbransjen vil stige i verdi de neste årene, fra 12,2 milliarder dollar i 2012 til 45,5 milliarder dollar i 2016. Veksten har ført til et grønt gullrush.

Behov for kostnadskutt og press fra miljøvernorganisasjoner (Greenpeace hadde lenge en kampanje for å få Facebook til å «unfriende» kull) har gjort at de største aktørene i markedet nå ser seg om etter industriområder med grønn energi, kaldt klima og stabile politiske regimer. Norden er midt i blinken.

 

I 2009 valgte Google å legge sitt nye europeiske datasenter til en ombygget papirfabrikk i Hamina i Finland. Nå jobber miljøer over hele Norden med å lokke til seg den neste store kunden.

The Node Pole har allerede vært i kontakt med fjorten av de største internettfirmaene i verden. Med Facebook på plass ligger Luleå et godt stykke foran konkurrentene. Byen, med sine 74.797 innbyggere, har siden 2011 nytt godt av en Facebook-effekt, skryter kommunen.

Universitetet opplever en opptaksøkning på opptil 148 prosent. Det bygges hoteller, leiligheter, kontorkomplekser.

12. juni i år åpnet ordfører Karl Petersen og Facebook-direktør Tom Furlong den første av tre planlagte haller, en 317 meter lang, hundre meter bred og ti meter høy hangar, konstruert for lagring av Facebook-trivialiteter i Datavägen, en veistrekning trukket opp der det tidligere bare var furuskog, noen minutter utenfor sentrum.

Fraflyttingen har stoppet. Luleå surfer på en bølge av likes.

Sure ornitologer
– Dette er den største enkeltstående investeringen i Luleå siden stålverket ble oppført i 1941, sier Engman med et skjevt smil, som om det ikke helt har gått opp for ham ennå.

Hver gang man trykker på et ikon, så rasler det i en server ett eller annet sted i verden

Etter lunsj på Norrbottens Aker Brygge har turen gått ut til serverparken.

Anlegget er i drift, men luften er likevel fylt av metallisk dunking fra pågående bygging. Under støyen ligger summingen fra kraftstasjonene som et teppe over området. Det anslås at serverne bruker like mye strøm som 16.000 svenske villaer, hver dag.

Engman og Node Pole-kollegaen Fredrik Kallioniemi står ved gjerdet i Datavägen og diskuterer barnas bruk av billeddelingstjenesten Snapchat.

En liten stund så det mørkt ut for hele prosjektet, forteller de, og peker på skogen bak den enorme grå hallen. Datavägen ligger nært hekkeområdet til den utrydningstruede tretåete hakkespetten. Svenske ornitologer holdt på å spenne ben på hele prosjektet, men avlyste et planlagt søksmål etter å ha fått et «fuglestipend» på seks millioner svenske kroner av utbyggerne.

På tross av avtalen var en enslig fugleelsker i Luleå like ved å velte prosessen på egenhånd.

– Han kunne aldri vunnet i retten, men han kunne fort ha forsinket prosessen. Facebook hadde det travelt, så det ville vært en katastrofe, sier Engman og rister på hodet.

 

Kallioniemi tar opp en diger Samsung-telefon med lærfutteral fra Facebook-vesken sin. Han trykker ivrig på ikonene og peker inn mot hallen. Skifter tema. En anleggsarbeider i blå facebookgenser kommer slentrende ut fra området.

– Man tenker ikke på det som forbruker, men hver gang man trykker på et ikon, så rasler det i en server ett eller annet sted i verden. En server som henter informasjon og som igjen trenger energi, sier han.

Engman nikker. De to har solgt dataløsninger sammen i flere år. De er skummelt samkjørte.

– Om jeg hadde gått ut for fem år siden og sagt at vi skal bygge et enormt industriområde med en 317 meter lang hall, der vi skal lagre digitale bilder, og som kommer til å bruke mer strøm og vann enn det som går med i stålproduksjonen i Luleå, ja, da hadde jeg blitt sperret inne, sier Engman.

Lenge lå det an til at serverne skulle ligge på det norske Østlandet. Hadde alt vært på stell i 2009, kunne kraft fra Rjukanfossen drevet Facebook i Europa.

Hastverk og kraftverk
– Hele greia var vel litt prematur, egentlig. Man prøvde å løpe fortere enn det bena kunne bære, sier Audun Mogen, administrerende direktør i Rjukan Næringsutvikling.

Inne på Hydros gamle industriområde på Rjukan drypper sommerregnet fra en grå himmel. Mogen leder vei mot et askefarget bygg nederst i næringsområdet, forbi verneverdige industrihaller og aktive bedrifter.

Bygget skal om få måneder gjøres om til en prototyp for den nye norsk-amerikanske datasenterbedriften Norzetta. Alt av infrastruktur er allerede på plass. Syv kraftverk sørger for stabil og nærmest ubegrenset tilgang til strøm.

 

For to år siden var det Facebooks representanter som ble vist rundt av Mogen, langs industrihaller og lagerbygg. På grunn av kraftinfrastrukturen og det kalde klimaet var Rjukan en av de aller heteste kandidatene på listen. Så gikk det skeis.

– Grunnen til at vi ikke ble valgt er litt sammensatt, sier Mogen og trekker på skuldrene.

– Men det hadde mye å gjøre med at stedet ikke var ferdig. Hydro hadde jo ikke drevet uregulert, men det er forskjell på å bruke det som er der og det å bygge noe nytt. Å bygge nytt krever omregulering. Hydro ble varslet om at de måtte ha ny regulering hvis de ville bygge nytt, men Hydro hadde jo ikke tenkt det, de hadde jo bare tenkt å flytte ut av dalen, sier Mogen.

Det føltes som vi måtte bryte opp døren til næringsministeren for å komme inn til ham i det hele tatt Audun Mogen

Siden Hydro hadde æren for at Rjukan eksisterte i det hele tatt, var det vanlig at hjørnestensbedriften tok seg til rette rent planleggingsmessig. Å omregulere området ville tatt mange måneder. Der svenskene slapp unna sinte ornitologer, måtte Rjukan fortsatt forholde seg til norsk behandlingstid.

– Facebook jobbet med tiden mot seg og måtte ta noen beslutninger.

Matlei
– I Sverige var det annerledes. De var mer sultne. De kastet jo penger etter dem, jeg tror til og med statsministeren var involvert i prosessen. Det føltes som vi måtte bryte opp døren til næringsministeren for å komme inn til ham i det hele tatt, sukker Mogen over lunsj på toppen av Krossobanen, 900 meter over byen.

Med halvslapp caesarsalat foran seg og hele næringsområdet i fugleperspektiv ut panoramavinduet på hans høyre side, forklarer Mogen hva han opplever som forskjellen på norsk og svensk statlig innsatsvilje i datasenternæringen.

– Myndighetene responderte annerledes enn svenskene på henvendelsen fra Facebook. «Det er sikkert ålreit med noe nytt i Norge, dere får bare prøve å få det til», sier Mogen med liksom-byråkratisk stemme.

 

I et regionalt spleiselag mellom kommunen og Telemark utviklingsfond har Rjukan Næringsutvikling skaffet rundt 40 millioner kroner til å bruke på den første store dataflyttingen til næringsparken.

Facebook er tatt, men jakten på en merkevare med tilsvarende medietekke og signaleffekt fortsetter. Datahaller skal bli en helt ny industri i regionen.

I 2016 håper Mogen at den første store datakunden skal være på plass.

– Med nye funn kan vi liksom leve av olje og gass i to hundre år til. Jeg er ikke så sikker på det. Å ha flere ben å stå på er bare sunt, sier Mogen.

Statssekretær Jeanette Iren Moen (Ap) i Nærings- og handelsdepartementet skriver i en epost til DN at hun ser potensialet i bransjen, men at departementet likevel ikke kjenner seg igjen i kritikken fra Rjukan Næringsutvikling.

– Å inngå i et internasjonalt subsidiekappløp for å tiltrekke seg større internasjonale datalagre i en slik fase kan bli kostbart og trolig unødvendig på sikt, skriver Moen.

 

Overdrevet
I Luleås kompakte bykjerne er det lite som vitner om at Facebook er på plass. Ingen logoer. Lite blåfarger.

16. mars 2013 forsøkte 2.493 av Luleås innbyggere å danne verdens største like-tommel på isen i Norra Hamn, dels for å feire innbyggervekst, men også for å understreke entusiasmen som preger byen. Facebook-effekten.

Det nærmer seg lunsj, Luleå ligger doven i sommervarmen. Campingvogner med norske flagg putrer ut mot feriestedet Boden, en drøy halvtime utenfor byen.

Bøyd over brusdisken inne på en Statoil-stasjon i sentrum står André Laitila og Alexander Eriksson. De to er på leting etter colaflasker med navnene sine på etiketten. I hendene har de store smarttelefoner, klare til å slenge eventuelle funn rett ut på serverne noen kilometer lenger unna.

– Jeg skjønner hvorfor folk syns det er kult at Facebook har kommet hit, men det gjør ingenting for byen. Det er ingen attraksjon, sier Laitila og trekker på skuldrene.

Ingen av dem var med på vinterens rekordforsøk. Dermed er de heller ikke særlig skuffet over at Guinness for noen dager siden erklærte rekorden som ugyldig fordi de medvirkende ikke hadde fargekoordinert klærne sine.

– Det var vel ikke noe spesielt. Sløseri med tid, sier Eriksson.

Facebook-generasjonen later generelt ikke til å tenke så mye over de amerikanske nykommerne. De yngste Luleå-boerne forteller at de bare bruker Snapchat.

Midt i Storgatan står økonomistudenten Anton Lukeniuk og henger opp plakater for en teknofest senere i uken. Han er heller ikke helt med på at datahallen har forandret Luleå.

– Kommunen bruker ordet «like» i alle mulige sammenhenger, sier Lukeniuk.

– Det er nesten litt mye.

 

Informasjonseksplosjon
– Da vi begynte å jobbe med Facebook i 2009, hadde de 450 millioner aktive brukere. I 2011 var det 800 millioner. I dag er det nærmere 1,3 milliarder, sier Matz Engman.

Inne på et klamt møterom i Luleå Näringspark har Engman og Kallioniemi åpnet hver sin laptop. Dressjakkene er tatt av, duoen har gått inn i presentasjonsmodus.

– For å sette dette i perspektiv; mennesket hadde skapt fem exabyte med informasjon frem til 2003. Vi kommer til skape fem exabyte med informasjon hvert tiende minutt neste år. Og vi kommer til å skape fem exabyte hvert minutt i 2020, fortsetter Engman.

Det er helt sinnssykt alt som skjer nå Fredrik Kallioniemi

Tospannet gjør et poeng av snakke i et overkommelig og pedagogisk tempo. Det pekes og forklares. En exabyte tilsvarer en milliard gigabyte, forklarer de. På starten av 2000-tallet ble det sagt at alle ord som noensinne hadde blitt ytret av mennesker kunne blitt lagret på litt mindre enn fem exabyte.

Tett luft og voldsom entusiasme for businesspotensialet i grønn datalagring manifesterer seg i mørke felter under armene deres.

– Uhyggelige datamengder! Det her er en utrolig interessant bransje, nærmest roper Kallioniemi fra andre siden av bordet.

– Det er helt sinnssykt alt som skjer nå. I dag har vi tilgang på top executive-nivå hos alle internettselskaper i verden, fortsetter Kallioniemi.

På Powerpoint-bildene han og Engman har vist frem hundrevis av ganger, står det at Luleå har energikapasitet til å bygge 25 datahaller. Som eneste svenske by utenfor Stockholm kan Luleå skilte med vekst i innbyggertall og bedriftsetableringer.

– Facebook har satt oss på kartet og gjort oss interessante. På morgenen har jeg hatt et møte med verdens største datasenterforetak. For noen år siden var ikke vi interessante. «Har vi råd til å ikke jobbe med denne regionen?», spør Kallioniemi retorisk.

Han lar sitatet henge litt i luften. Det er helt stille i et par sekunder, før han lener seg over bordet og konkluderer med selgerpatos.

– Åpenbart ikke, for de booket billetter til Luleå rett etter møtet.

LES OGSÅ:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.