Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

Reportasje

Ølkamp i oljebyen

Etter 40 år er forbudet mot reklame for øl, vin og sprit under press. Vi ble med Norges mest utskjelte skjenkekontroll fra pub til pub.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Er du også fra skjenkekontrollen?

– Nei, ikke jeg. Jeg er journalist. Jeg skriver en artikkel om skjenkekontrollen.

– Journalist! sier mannen og griper meg i armen.

Han er svett i ansiktet. Blikket er insisterende.

– Så du er ikke med dem? spør han og peker på de to skjenkekontrollørene som er på vei ut døren.

Han beholder grepet i overarmen min, lener seg mot meg og sier med lav stemme:

– Da jeg har en sak til deg. Hvis du skal skrive om det der med skjenkingen i Stavanger: Hvorfor slipper man ikke inn på nattklubben Alf & Werner med nisselue?

 

LATTERLIGGJØRING

På tross av at nissene har inntatt XO Bar i sentrum av Stavanger, stiger Silvia Wathne og Terje Olsen rolig ut døren uten å ha funnet noe å bemerke. Tidligere i år har denne baren måttet bekle flasker med folie etter et besøk fra skjenkekontrollen. Det var reklame, mente kommunen. Den gang sa sjefen for stedet at det var en form for ekstremsport å forholde seg til regelverket. I dag er det altså ikke annet enn rutinemessig fyll å spore, og selv om den ikke er ute av kontroll, er kvelden fortsatt ung. De to skjenkekontrollørene har en lang natt foran seg.

PRIKK I BOKEN. Terje Halvorsen på Skjærgårdshuset konstaterer at det blir rapport fra skjenkekontrollen i kveld. En synlig beruset ung mann ble først observert i lokalet, siden slapp han inn igjen etter at kontrollørene Terje Olsen og Silvia Wathne ba om at han ble kastet ut. Rapporten kan fort føre til en prikk i boken når den sendes til kommunen.

Bak seg har de en trubadur som er drivende god på John Fogerty, og et år med latterliggjøring. Selv om de er blitt anklaget for mye – for å være flisespikkere, for ikke å bruke vett, for å bevæpne seg med gaffatape og dekke over bryggerilogoer – skal det mer til å få dem til å rynke på nesen enn en og annen snøvlende julenisse som veldig gjerne vil på nattklubb.

 

PRIKK, PRIKK!

Det er ølkrig i oljebyen. Det hele begynte for et år siden, da kommunen annonserte at byen skulle ryddes for alkoholreklame. De som ikke adlød, skulle få en prikk i kommunens bok, og fikk du nok prikker, måtte du stenge.

Definisjonen av reklame var i manges øyne rabiat. Stavanger Aftenblad fortalte om Myhregaarden Hotel, som fristet med et bilde av to champagneglass i en annonse. Prikk!

PIETISME. Daglig leder på puben Irishman, Torhild Bertelsen, har tapet over skiltene nå og sier hun føler det er pietismen fra Jæren som velter inn over oljebyen.

Siden har det gått slag i slag. Vannhullet Bar Bache fikk trøbbel på grunn av et skilt med teksten «Every day is happy hour». Baren hadde dessuten en matte med Guinness-logo på. Prikk! På den gamle puben Irishman, der man bare unntaksvis spytter i glasset, måtte innehaveren fjerne et treskilt som hadde hengt på veggen i 23 år. Hun hevdet det var del av interiøret, men kommunen betraktet skiltet som reklame, ettersom det sto Guinness på det. Prikk!

Daglig leder Torhild Bertelsen sier det er pietismen fra Jæren som velter inn over oljebyen.

– Vi har hatt dette skiltet i alle år, så kom skjenkekontrollørene og skrev rapport på det. De sa at det ville bli strengere nå. Jeg tror ikke folk kommer inn her med planer om et glass isvann, ser Guinness-skiltet og tenker:

«Wow! Selger de øl her?» sier hun.

Hun sier de har vært inne på tanken å samle aktørene i bransjen til rettslige skritt. De har vært i kontakt med advokat. Sinnene står i kok i Stavanger, og kontrollørene skal kanskje være glade for at de færreste kjenner ansiktene deres der de rusler gjennom lørdagsnatten.

 

SENSUR. Baren Cardinal og eier Tom Erichsen har sensurert alle detaljer der det står øl, vin eller lignende.

FANDEN OG BIBELEN

Det henger «sensurert»-lapper overalt i den klassiske puben Cardinal, som med sine 600 forskjellige typer øl er rangert som en av verdens 50 beste. Daglig leder Tom Erichsen sier han er lojal mot reglene, men vil ha fortalt hva han synes.

– Jeg angriper ikke reklameforbudet. Men hva tåler du å se når du er inne på en pub? Jeg synes de nå tolker loven som fanden tolker Bibelen. Vi får for eksempel ikke lov til å stille ut en ølflaske som ikke er å få kjøpt hos oss eller noe annet sted i Norge. Den er åpenbart dekor, sier han.

Han syns det er sprøtt å se hva kommunens jurister bruker tid på.

– De fant et bilde vi la ut på Facebook seks måneder før. De har altså bladd syv og en halv meter ned på en Facebook-side for å finne et bilde av en Erdinger-ølflaske, sier han.

Idet skjenkekontrollørene Terje Olsen og Silvia Wathne stiger inn døren til den lysebrune puben Munken, visker vakten til den ene bartenderen, og den ene bartenderen til den andre, og til slutt den andre til den tredje: «Skjenkekontrollen. Skjenkekontrollen. Skjenkekontrollen.»

Før de to kontrollørene har nådd å stille seg opp ved et ståbord, er hele personalet orientert, og puben går fra å være sivilisert til å grense mot salig. Kontrollørene står og småprater og har blikkene festet til et par klynger av gjester som fortsatt drikker og flirer, men Munken har kontroll på menigheten i kveld. Ikke ser de hint om happy hour på de ansattes t-skjorter heller, slik de så tidligere i år, da også denne baren fikk sine prikker.

De to kontrollørene er i grunnen ganske lei det de kaller en oppkonstruert og medieskapt skjenkekrig. Det er ikke det; folk har rett i at noe skjedde for et drøyt år siden.

 

SOLSTIKK

Kritikken har haglet, og det har vart lenge nå. En brevskriver i Stavanger Aftenblad lurte i sommer på om skjenkekontrollen hadde fått solstikk og om den tror noen går inn på en pub og tenker: «Nei, her har de tapet over ølnavnene på veggen, så her kan jeg ikke drikke min øl.» Også politikere begynte å reagere. Skjenkeutvalgets leder, Høyre-mannen John Peter Hernes, sa det slik: «Det er mange lover, men det er ikke dermed sagt at vi skal bruke vår dyrebare tid på å følge opp alle sammen. Det er også lov å bruke regel 0, at man skal bruke vett.»

Lederen for kommunens skjenkeseksjon, Bente Mellegård, prøvde å forklare hvorfor den så seg nødt til å gjøre det den gjorde. Det var nemlig ikke slik mange antar: at juristene i kommunen var en gjeng avholdsfolk som gikk fra pub til pub for å forsikre seg om at ingen hadde det gøy.

 

PÅ JAKT

De to kontrollørene setter seg i bilen og kjører ut av sentrum. De skal ut på en bydelskro på jakt etter mindreårige og ikke minst det som i lovverket heter «synlig rusede personer».

Inne på bydelskneipen skal man være frilynt for å påstå at det finnes folk som ikke er synlig ruset. En dame sitter med blikket festet et eller annet sted midt under stolen. Utringningen er så dyp at den nesten åpenbarer knærne. En gang i minuttet velter hun overkroppen bakover, slik at den lille glipen mellom øyenlokkene kan skimtes. Synlig beruset? Kanskje. Det er vanskelig å se hvor ille det egentlig står til før hun reiser seg. Når hun til slutt begynner å bevege seg over gulvet, fastslår Terje Olsen at det ikke er så ille som det først så ut. Det skal da også noe til.

KNAPP MARGIN. Dørvakt Nils Ree sjekket legitimasjonen til en jente som ble 18 år for tre kvarter siden. Det er et enormt trøkk av mindreårige som prøver å komme seg inn på Smuget, men i kveld finner ikke skjenkekontrollen et eneste menneske som har klart å lure dørvaktene.

Verre er det med en dresskledd, ung mann med rød sløyfe som står og nipper til et glass vann det ikke ser ut som han har valgt ut selv. Silvia Wathne spør vakten om den unge karen ikke er for full. Så blir den røde sløyfen bedt om å gå. Fem minutter senere har han kommet seg inn igjen og nipper til et nytt glass. Det blir med den ene slurken, så er det ut igjen.

Wathne og Olsen fyller ut et skjema og forteller stedets ansvarlige om episoden. Det blir nok fort en prikk av dette. Men det må juristene i kommunen ta stilling til.

 



kule1.jpg
KONTROLLØR. Seksjonsleder Sverre Skårlands skjenkekontroll er en avdeling av det interkommunale brann­vesenet. Den leies inn av 16 kommuner.

 

kule2.jpg
ARRANGØR. Andreas Melvær arrangerte ølfestival på Tou Scene. Det endte med 1400 besøkende og internasjonal oppmerksomhet.

Vis mer

GAFFATAPEN

I begynnelsen av november skulle Stavanger for første gang skulle få en ølfestival. «What’s Brewing» gikk av stabelen på kulturhuset Tou Scene, som ligger i byens gamle bryggeri.

I god tid før festivalen ble juridisk avdeling kontaktet av arrangørene. De fikk til svar at loven tilsa at man ikke kan annonsere hvilke bryggerier som kommer og at t-skjorter må være nøytrale. Festivalen valgte derfor selv å dekke logoer med tape.

– Resten av Norges ølfestivaler publiserer lister over bryggerier, men det fikk vi ikke i Stavanger. Vi valgte å bruke humor og la ut en sensurert liste, sier Andreas Melvær, en av festivalens deleiere.

«Blir det for mange molbosaker, kan det føra til at folk flest misser respekten for alkoholpolitikken,» sto det i en lederartikkel i Stavanger Aftenblad.

Etter festivalen gikk ryktene om at det var skjenkekontrollens folk som hadde vandret rundt armert med gaffatape og sensurert bryggerilogoer på stabens t-skjorter. Sjef for skjenkekontrollen, Sverre Skårland, sier det ikke er den eneste misforståelsen som har fått feste seg.

– Folk tror for eksempel at barmatter må ligge vendt mot baren. Det spiller ingen rolle hvilken vei den vender. Det er så mange sånne misforståelser, sier han.

 

LITE ROM FOR SKJØNN

Sensuren er ikke noe kontrollørene har funnet på for å være irriterende, men er regulert i alkoholloven. Juridisk avdeling i kommunen kontaktet andre kommuner, som tolket loven på samme måte. Ifølge leder Ove Rødstøl har Helsedepartementet presisert at slike annonser «ikke må profilere bestemte merker, importører eller produsenter, og ellers være nøkternt utformet».

Alkoholreklameforbudet ble innført for 40 år siden. I februar 2000 fastslo Høyesterett at en bryggerilogo på en drakt er å betrakte som alkoholreklame. Rødstøl mener de har lite rom for skjønn. Når de først får spørsmål fra en ølfestival om muligheten for å ha logoer på t-skjorter, ligger det i kortene hva de må svare.

Så velger arrangøren å tape over logoene, og folket flirer.

Juristene føler seg som beskutte pianister. Men om de ikke har skrevet notene, spiller de ikke litt … unødvendig falskt?

 

NYE KOSTER

Sommeren 2013 døde han som hadde vært konstituert leder av bevillingsseksjonen i Stavanger. Han var godt likt i bransjen. Omtrent samtidig gikk både hans tidligere leder og en annen medarbeider av med pensjon. Inn kom blant andre de to unge juristene Helene Cosette Helland og Bente Mellegård. Og kort tid etter begynte altså bråket.

– Avisene har skapt et bilde av en voldsom avstand. Vi opplever det ikke sånn. Stort sett er dialogen med bransjen veldig saklig. Samtidig er dette en utradisjonell bransje, og det finnes et mindretall som … ja …, sier Ove Rødstøl og sukker.

Han og de to unge juristene er enige om at de nok burde vært oppbemannet. Skjenkekontrollen er en avdeling av det interkommunale brannvesenet. De leies inn av 16 kommuner, og de er stort sett de samme folkene som før. Rapportene de sender kommunene, er også de samme som før. Det har altså ikke skjedd noe som helst med skjenkekontrollen, eller med loven. Bare med den juridiske avdelingen i kommunen.

– Reklame har alltid vært forbudt, og skjenkekontrollen har alltid rapportert om det. Så det er rapporter som ikke har vært fulgt opp før, som følges opp nå, sier Ove Rødstøl.

– Betyr det at rapporter om brudd tidligere ble liggende i skuffen?

– Vi har nok i større grad enn før valgt å følge opp rapporter om ulovlig reklame. Vi så at dette var noe som ble rapportert om, og som vi i henhold til loven måtte ta fatt i. Det er ikke sånn å forstå at noe var irregulært før, men vi begynte å følge opp ting som allerede lå der, sier Rødstøl.

 

OLD IRISH. Helsedirektoratet påpekte i 2010 at Stavanger har en mer løssluppen praksis med alkoholreklame enn andre byer.

LØSSLUPPEN PRAKSIS

Helsedirektoratet påpekte i 2010 at Stavanger hadde en mer løssluppen praksis enn andre.

– Vi fikk beskjed om at det var mer reklame i Stavanger enn andre steder. Det var plakater med «kaffe og cognac» og «2 for 1». Dette er ting for eksempel Sandnes ryddet opp i for flere år siden, sier Sverre Skårland.

Stavanger lot det ligge. I februar 2013 sende de nyansatte juristene utelivsaktørene et brev med beskjed om at den tiden var forbi. Bente Mellegård sier hun kan forstå at noen reagerer.

– Men utestedene i Stavanger har tidligere hatt en uberettiget fordel. Det bør også være mulig å innrette seg. Flertallet har innrettet seg, sier hun.

Mellegård sier de tar kontakt med Helsedirektoratet hvis de er i tvil. Da skjenkekontrollørene rapporterte om Guinness-treskiltet på den irske puben, gjorde de for eksempel det. Svaret var at dette var over grensen. Da så ikke lenger kommunen at den hadde noe valg, forklarer hun.

Hilde Skyvulstad, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, bekrefter at Stavanger kommune ved flere anledninger har vært i kontakt for å få avklaringer om regelverket.

– Kommunene har stor frihet til å bruke skjønn når de forvalter alkoholloven. Noen kommuner er mer liberale enn andre når de håndhever alkohollovens reklameforbud, sier hun.

 

HARSELAS

Kanskje finnes likevel håp for gamle Stavangers gamle treskilt og logoer. Bryggeri- og drikke­vareforeningen, anført av Petter Nome, har i flere år vært kritisk til forskjellsbehandlingen av Vinmonopolet og norske bryggerier. Mens polet får informere om vin, sprit og sterkøl, må bryggeriene tie. Petter Nome har påpekt at vi etter at forbudet ble innført i 1975, har fått internett. Flere har også spurt seg om reklameforbudet er et brudd på EØS-avtalen.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug har nylig hatt ute på høring et forslag om endringer i reklamebestemmelsene. Målet har vært at det skal være mulig å informere om produkter der forbrukere selv oppsøker varen. Som for eksempel inne på en irsk pub, skulle man tro.

Da helseminister Bent Høie fikk spørsmålet, svarte han at det ikke var vurdert, men at han ville se på det dersom høringsrunden viste at det var behov. I høringssvaret fra Stavanger kommune heter det at det i bransjen og befolkningen ikke er forståelse for at reklameforbudet også rammer «gamle plakater, tønner og skilt». Kommunen spør om ikke forbudet mister legitimitet når «skilt med reklame for nedlagte bryggerier» omfattes, og ber om en snarlig revisjon.

Også ølfestivalen «What’s Brewing» har sendt inn en høringsuttalelse. Til tross for mye god omtale, også i utenlandske medier, skulle Andreas Melvær ønske at det var mulig å fortelle hvilke bryggerier som deltar på festivalen.

– Vi skulle gjerne sluppet å be våre besøkende tape over logoer. Hvis utelivsaktører og medier har behov for syndebukker, er det lett å ta skjenkekontrollen, men det er loven som bør endres. Det er mye uberettiget harselas, sier han.

 

TA KVELDEN

Det er ikke alkoholreklame, men fulle mindreårige de to skjenkekontrollørene ser etter når de vandrer fra pub til pub. Nå har de plassert seg slik at dørvaktene til 18-årsstedet Smuget ikke kan se dem. Plutselig får de øye på den unge karen med den røde sløyfen. Silvia Wathne begynner å flire. Han viser legitimasjon til vakten og går inn.

– Han har hatt en taxitur og sikkert vandret et stykke.

Kanskje har han kommet seg, sier hun.

HELT OK. Daglig leder ved Smuget, Arild Røyneberg, skriver under rapporten sammen med skjenkekontrollør Terje Olsen. Det var ingen bemerkninger denne gang.

Så presenterer de seg for vaktene, går inn og finner seg en krok. De henter vakten og ber ham sjekke legitimasjonen på en gruppe jenter. En av dem ble 18 for bare tre kvarter siden. Terje Olsen ser på klokken, som viser 00.45, og nikker.

En jente forteller at da hun var 17, var det lett å komme inn, men at det er håpløst nå. Vennene hennes på 17 gidder ikke prøve, sier hun. Gutten med den røde sløyfen har forlengst gått. Kanskje ble han avvist i baren. Kanskje fant han selv ut at tiden var inne for å ta kvelden.

Kontrollørene vandrer videre, innom brune barer og smekkfulle nattklubber. Noen vrælende jobbfester, et gulv fult av knust glass, tilløp til et slagsmål. Men de finner hverken mindreårige, synlig berusede eller så mye som en eneste t-skjorte med bryggerilogo. På nattklubben Alf & Werner finner de ikke engang gjester med nisselue.

Klokken er snart tre, og de to kontrollørene begynner å bli alvorlig trøtte. Nattens siste stopp er den homoliberale nattklubben Hot Open Mind. De stiller seg noe krokrygget opp i køen, noe de ofte gjør når de vil se at alt går riktig for seg. Når de kommer frem til dørvakten, ser han opp.

– Jeg tror du skal ta kvelden. Du er for full, sier han til skjenkekontrolløren.

– Hæ, sier Silvia Wathne og drar frem legitimasjonen som viser hvor hun kommer fra.


Se også:
Pjoltergeist er et førstevalg til en helaften på privaten.

– Min mor er polsk. Jeg har heldigvis arvet hennes energi og ikke min italienske fars, sier vinmaker Olek Bondonio i Piemonte.

Unge mennesker i Sør-Korea som får høre de ser sure ut, nøler ikke med å operere munnvikene.

Les mer fra Magasinet her.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Øl Stavanger Reportasje
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Videoer fra Magasinet