Hun sitter på sofaen i den lille stuen og forteller. På veggen henger det bilder av barn og barnebarn, av mannen Edvard og henne selv som unge og sterke. Hun forteller i detalj fra da hun og familien ble deportert, om det harde livet i jordhytter og sovjetiske gårdsbruk, om sult, verdenskrig, litteratur, penger.
Stalins skygge. Hun vokste opp i en leirhytte i Kasakhstan og måtte jobbe på store kollektivgårder. – Jeg visste ingenting om livet eller om verden utenfor, jeg visste bare hvordan man dyrker sukkerbeter og steller griser, sier Antonina Guzowska.
To år gammel ble Antonina Guzowska tvangsflyttet til Kasakhstan. Mer enn 60 år senere fikk hun flytte hjem til Polen igjen, til byen som ikke eksisterte på et eneste kart.