Oppgitt over «virkelighetsfjernt» økonomifag

Tekst
Foto

Mens finanskrisen herjet i 2008, var foreleserne mest opptatt av tabeller og teorier. Nå går går samfunnsøkonom Roman Eliassen i bresjen for en fullstendig fornying av faget.

Mens finanskrisen herjet i 2008, var foreleserne mest opptatt av tabeller og teorier. Nå går går samfunnsøkonom Roman Eliassen i bresjen for en fullstendig fornying av faget.

«Vanskelighetene ligger ikke i de nye ideene, men i å fri seg fra de gamle»
John Maynard Keynes

Bergen, 2008. Mens verdensøkonomien raser og Brann er regjerende seriemestre i fotball, starter Roman Eliassen på samfunnsøkonomistudiet på universitetet. I hans øyne er dette den perfekte timing. Men ideen om å få et innblikk i hva som egentlig foregår i finansverdenen, kullkastes kjapt. Tross tingenes tilstand vies den voksende krisen knapt en innskutt leddsetning i forelesningssalen.

Fakta: Roman Eliassen

Alder 28

Bakgrunn Mastergrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen. Nå doktorgradsstudent ved Anglia Ruskin University i England.

Aktuell Gitt ut boken «Hysj, vi regner. Hvorfor økonomer ikke forstår virkeligheten», der han tar et oppgjør med økonomifaget.


– Jeg hadde en anelse om hva jeg kom til da jeg begynte på universitetet, men jeg trodde likevel foreleserne skulle sette alle kluter til for å oppdatere undervisningsplanene litt, og i hvert fall snakke om finanskrisen. Det ble det ingenting av, sier Eliassen over Skype fra Cambridge i England.

Om han hoppet av studiet av den grunn? Nei da. Han fullførte, og syv år senere tok han på seg oppgaven å diagnostisere et «virkelighetsfjernt økonomifag» i bokform.

ELEFANTEN I ROMMET
«Hysj, vi regner», utgitt på Forlaget Manifest, er «et oppgjør med økonomifaget». Eliassen mener det er noe grunnleggende feil med faget, at det må redefineres. Han argumenterer med at mens de fleste fag blir definert ut ifra hva en studerer, defineres økonomi ut ifra hvordan en studerer.

– En ting er at man ikke forutså krisen, en annen ting er å overse den. Det var veldig irriterende, man vil jo lære om hva som foregår rundt en.

Det burde ikke handle om å lære matematiske teknikker, men om å utvikle kritisk tenkende individer

– Hva tror du det skyldes?

– Jeg tror problemet ligger i at man bare lærer metode. «Det er dette som er økonomi, sånn gjør vi det».

Det er altså økonomifagets iboende metodefiksering som settes under lupen. En overdreven matematikkbruk er «uegnet for en økonomi i konstant forandring», skriver Eliassen. Han spør seg hvorvidt faget i det hele tatt er istand til å gi noen teorier om finansielle kriser. I bergenserens øyne skal ikke teoretisk metode fungere som rettesnor, den rollen skal den moderne kapitalismen, virkeligheten, bekle.

– Utgangspunktet for faget er at økonomien er stabil, og det blir jo helt feil. Økonomien er jo ikke stabil, kriser skjer hele tiden. Det burde ikke handle om å lære matematiske teknikker, men om å utvikle kritisk tenkende individer som kan stille spørsmål om økonomien.

ENSPORET
Eliassen begynte først å studere filosofi, men det ble for innadvendt for ham, han «kom ikke til å besvare noen av livets gåter». Økonomien mener han er mer samfunnsnyttig. Han skriver nå doktorgrad om pluralisme i økonomisk tenkning, ved Anglia Ruskin University.

Pluralismebegrepet står også sentralt i Eliassens kritikk. Det finnes en rekke økonomiske skoler, men det må du gjøre dypdykk i bibliotekets irrganger for å finne ut. Han begynte å lese «det som for økonomer er kjettersk og gudsbespottende litteratur», som han beskriver det i boken.

– På studiet undervises det bare i én skoleretning, mainstream økonomi. Det finnes en rekke andre tradisjoner, men studiet utelukker alle andre metodologiske tradisjoner.

– Hva er løsningen?

– Det må finnes perspektiv, man må diskutere andre tradisjoner. Mainstream-teori kan ikke ha monopol. Selv den katolske kirke og djevelens advokat-ordningen undersøker eventuelle svakheter ved deres tro.

Tilbake i Bergen 2008, verdensøkonomien konstant vaklende. I lærebøkene møter Eliassen og medstudentene tankeeksperimenter om Robinson Crusoe og hans produksjon av bananer og kokosnøtter.

– «Vi begynner med dette, så blir det mer realistisk etterhvert», sa de i starten.

Han ler.

– Det sa de det første året da de snakket om bachelor, så sa de det på bachelor når de snakket om master, og så sa de det igjen på master når de snakket om doktorgrad. Det blir aldri skikkelig virkelighetsnært.

Fakta: Ny digital leseropplevelse!

Magasinet har fått nye nettsider!
Tilbud på DN Helg i 3 måneder finner du her.


Å KUNNE SIN KEYNES
Når John Maynard Keynes’ magnum opus «Allmenn teori om sysselsetting, rente og penger» forelå på norsk i 2011, var det Eliassen som hadde stått for oversettelsen. Den britiske økonomen, hvis virke dannet mye av grunnlaget for den moderne makroøkonomi, blir jevnlig referert til i «Hysj, vi regner».

– Keynes var svært skeptisk til overforbruk av matematiske modeller. Han advarte mot å gå i fysikkens fotspor. Det naturvitenskapelige opphavet har derimot skapt en idé om en nøytral vitenskap, løsrevet fra virkeligheten.

Han greier ut om Keynes, om pensumlistenes skyggelegging av hans faktiske budskap.

– Mange av Keynes’ sentrale budskaper var ikke representert i undervisningen, enkelte ting ble også feil presentert. Problemet er at man ser på faget som noe som stadig skrider fremover, slik at originaltekstene blir oversett, essensen sklir bort.

– Jeg tviler på at en del selverklærte keynesianere faktisk har lest originaltekstene hans.

TETT KLIMA
Foruten et knippe debattvekslinger i Klassekampen, og avslutningstema på en torsdagsutgave av «Dagsnytt 18», har de store diskusjonene latt vente på seg. Eliassen hadde derimot ventet seg skuldertrekk, så for ham har alt vært en bonus. Kritikken boken foreløpig har avstedkommet, har derimot ikke vært helt presis, ifølge bergenseren.

– Økonomiprofessorer forsvarer seg med å understreke at alt er mye mer realistisk på forskningsfronten. Dersom det stemmer, er det bemerkelsesverdig at økonomiprofessorene lærer studentene emner de selv anerkjenner har klare svakheter.

Den ensporede teoridannelsen har også vært gjenstand for diskusjon. Steinar Holden, økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo, uttalte i Klassekampen 15. februar at «de såkalte alternative teoriretningene er jo veldig små, også internasjonalt, så det er ikke slik at det finnes flere likeverdige teoriretninger og at vi har valgt å undervise i bare én av disse».

– Når Holden sier at de ikke kan undervise i andre retninger fordi de ikke er relevante, kan man jo spørre seg hvor dette kommer fra. Hvem har tilsidesatt alle andre retninger? Det ville være interessant å høre argumenter for hvorfor de er dårligere.

– Hvordan er klimaet for å bedrive fagkritikk i Norge?

– Ikke spesielt godt, men jeg prøver å ta utgangspunkt i slik økonomene selv definerer faget. Det bør jo være et godt utgangspunkt.