– Menn blir sett på som mer fornuftige, til å stole på. Kvinner kan for eksempel bli gravide

Tekst
Foto
Bergen

Fra kontoret i Bergen leder Karin Hindsbo et av Nordens største kunstmuseer. – Vi kan ikke bare ha bronsestatuer av menn i det offentlige rom, sier hun.

– Jeg sto der med mikrofonen i et nødtørftig opplyst rom i Beijing og kjente viljen til liv renne ut av meg.

Hun trekker pusten.

– Jeg var ny i denne jobben, vi var i Kina på en mottagelse og der sto jeg: Rommet litt for stort for antallet gjester, representanter fra diplomatiet, fra universitetet i Beijing, og da karaokemaskinen ble satt frem, antar jeg at det var for å gjøre ære på meg at de insisterte på at jeg skulle synge først.

Fakta: Karin Hindsbo

Alder 42

Sivilstatus Singel. To barn, på seks og åtte år.

Stilling Sjef for Kode, Kunstmuseene i Bergen.

Bakgrunn Cand.mag. i kunsthistorie og idéhistorie­ ved Universitetet i Århus. Sjefsjobber ved Århus Kunstbygning, Den Frie Udstillingsbygning i København og Sørlandets Kunstmuseum. Til Kode i 2014.

Aktuell Er blitt en av de tydeligste stemmene innen kunstverdenen i Norge. Bedt om å holde 17. mai-tale på Festplassen i Bergen.

Hun kan huske tyngden av mikrofonen i hånden, følelsen av plasten som beskyttet sidene i sangheftet, valget av «Hey Jude», sin egen stemme i de skarpe høyttalerne, en dansk aksent, («Hey Jude, don’t make it bad, take a sad song and make it better»), men at hun tross alt sto der foran alle og fremførte nummeret, at det gikk sånn noenlunde og at hun – om enn smertefullt – manøvrerte seg mot slutten («better, better, better, better, better, better, oh»). Men det var før hun begynte på sangens avslutning, en tilsynelatende uendelig rekke med na na na na na na-er, i originalen fremført sammen med et oppmuntrende og støttende kor, men her sto hun alene, og for hvert na kjente hun seg mer ensom, munnen mot mikrofonen, linje for linje, na na na na na na, na na na na, til samtlige 153 hadde klinget tørt ut i rommet. Så ble det stille.

– Jeg var død innvendig. Jeg sto der i graven jeg hadde gravd for meg selv.