Overambisiøs mathage

Tekst
Foto

En kveld på Ni&Tyves uteservering er som en typisk hagefest: Maten er sånn passe, og etterpå vet ingen helt hva de drakk.

Uteserveringen til Restaurant Ni&Tyve nevnes­ gjerne når Oslos fineste uteserveringer listes opp. Foran­ trevillaen fra rundt 1850, som en gang var bolig for familien til bilimportør Bertel O. Steen, ligger den brostenslagte uteplassen som en oase bak hvite stakitt­gjerder. Tross beliggenheten rett ved en travel rundkjøring bak Slottet, virker det intimt, med store parasoller, varmelamper, blomster og benker fylt med puter.

– Det er litt som å være i hagen til noen fornemme­ bekjente. Som riktignok ikke har rukket å vaske siden de forrige gjestene gikk, sa Salt og gnukket på det hvite plankebordet.

Fakta: Restaurant Ni&Tyve

Parkveien 29, Oslo
Telefon: 22 06 86 60
niogtyve.no

Meny ★★★★
Mat ★★★
Miljø ★★★★★
Service ★★★★
Pris ★★★
Totalt 19

Sjarmerende hage

Ledig bord

Salt hadde ringt på forhånd til Ni&Tyve og fått beskjed om at stedet ikke tok imot reservasjoner. Et par bord kunne kanskje, muligens være tilgjengelige, men gjester som hadde bestilt bord inne ville prioriteres, og Salt ble ikke levnet mye håp om plass.

– Ikke skjønner jeg hvorfor han ikke bare oppfordret oss til å komme. Her er det jo massevis av ledige bord, sa Pepper, som hadde tatt sjansen med Salt. De iglet seg inn på et bord på den lune øverste terrassen, som én servitør sa var reservert, mens en annen sa var ledig.

Menyen er ganske ambisiøs og prisnivået høyt for en uteservering. Dagens meny koster fra 535 til 695 kroner for tre til fem retter, hovedrettene ligger rundt 300 kroner – kanskje i stiveste laget for dem som skal ut og ta en enkel matbit.

Salt og Pepper fikk et glass champagne, men hvilken? Dette gjentok seg resten av kvelden, glassene kom ferdig fylt til bordet, uten flasken. To glass med hvitvin ble satt på bordet uten introduksjon, mens glassene med champagne fortsatt var halvfulle.

– Å se vinen komme ut av flasken og å høre hva servitøren har valgt, det er jo en del av opplevelsen, sa Salt.

Forretten på dagens treretter var en opptur: En slags carpaccio med skiver av nydelig, mørt andekjøtt sammen med sprø bacon, en skarp sennepskrem og syltet, søt rødløk.

Hummer er en eksklusiv råvare. De to bitene her kom med aspargeskrem, estragonolje og biter av agurkgelé. En uthulet tomat med skalldyrrøre virket litt malplassert.

13

Oppmerksom service

Samtlige servitører, både de kvinnelige og de mannlige, hadde hestehale. De korteste shortsene hadde mennene. De beinet frem og tilbake med tynne, tatoverte hårete ben og fargerike sokker.

– De er mye mer oppmerksomme her enn det jeg har opplevd i det siste på uteserveringer, berømmet Pepper. Nedenfor dem var et langbord fylt med en livlig familie i dress og drakt og tre generasjoner.

Lammekarreen var stekt grå, Salt foretrekker den med litt rosafarge og skulle gjerne blitt spurt om stekegrad. Rosa var imidlertid de dekorative, lette flakene med polkabete. Men biter av gul og grønn squash var så salte at de nesten ikke var spiselige, tross kontrasten i en mild nepekrem. Piggvaren hadde fin brun stekeskorpe, men var stekt litt tørr. Grønne asparges var store og gode. Eksklusiv Kalix-løyrom virket nærmest bortkastet her, blandet sammen med en aspargeskrem slik at de delikate rognkornene ikke kom til sin rett.

Desserten ble ikke noe oppsving på slutten: Sure, harde­ biter av plomme ble servert med en god kokosis og smuler av det som virket som helt ordinære Digestive-kjeks. Peppers sjokoladeganache var hard, og espressosorbeten vandig.

– Jeg liker at menyen er litt ambisiøs og byr på mer enn salater og burgere. Men nivået holder ikke, og da hadde det kanskje vært like greit å senke ambisjons­nivået, sa Pepper og kikket på regningen på 2300 kroner.

For uansett er det en veldig hyggelig villahage de gjerne henger mer i.