Portrett av en keiser

Tekst

John Williams ble gjenoppdaget og berømt da hans roman «Stoner» (1965) nylig ble gjenutgitt. «Augustus»,­ først utgitt i 1972, virker tilsynelatende helt annerledes.

John Williams ble gjenoppdaget og berømt da hans roman «Stoner» (1965) nylig ble gjenutgitt. «Augustus»,­ først utgitt i 1972, virker tilsynelatende helt annerledes.

Det er nesten umulig å tenke på keiser Augustus uten tvangsmessig å falle inn i kadensen til juleevangeliet, «Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle­ innskrives i manntall.» Det fantes en tid da det utdannede sjikt i Europa kunne skille antikkens viktigste personer fra hverandre, omtrent slik vi i dag kan diskutere styrkene og svakhetene til hoved­personene i fjernsynsserier. Om denne utviklingen er av et gode eller ei får være så sin sak, man må uansett regne med at John Williams’ «Augustus» (utgitt første gang i 1972) ikke selger på tittelen alene.

Fakta: John Williams

«Augustus»

Oversatt av John Erik Bøe Lindgren Cappelen Damm, 396 sider

Til gjengjeld har John Williams (1922–1994) fått den type oppreisning mang en obskur forfatter på sotteseng må ha drømt om. Etter nyutgivelsen av «Stoner»­ fulgte «Butcher’s Crossing» (første gang utgitt i 1960), og nå er turen kommet til «Augustus». Williams­ skjemtes over sin første roman, «Nothing but the Night» (1948), den vil neppe bli gjenutgitt og dermed settes altså punktum for andre fase av forfatterens karriere med denne romanen om keiser Augustus.

Tilbake til Roma

«Augustus» skiller seg fra «Stoner» og «Butcher’s Crossing» på nesten alle tenkelige måter. I stedet for å skrive om amerikanere i sin samtid eller nære fortid, velger Williams her det romerske imperium rundt starten på vår tidsregning.

«Augustus» er bygget opp som fragmenter av romerske tekster og brev. For den klassisk skolerte ligger det noe moro i Williams’ bruk av faktiske og oppdiktede kilder om hverandre, og hans evne til å gi liv til kjente romere. Dette er dog av begrenset betydning, på samme­ måte som at teknisk interesserte kan ha skøy av spesial­effektene i science fiction-filmer.