– Jeg vurderte å slutte som klimaforsker

Tekst
Foto
Kangerlussuaq / Grønlandsisen, Grønland

Signal. Forskerne Elizabeth Bagshaw (til venstre) og Nanna Karlsson forsøker å plukke opp GPS-signaler i det nordøstlige hjørnet av Grønlandsisen. De har senket små radiosendere ned i isen for å måle temperatur, trykk og vanninnhold.

De er blitt ignorert, saksøkt og drapstruet. Nå skjer klimaendringene forskerne har advart mot i årevis. De ler ikke.

Alt er hvitt. Grønlandsisen bretter seg 1,7 millioner kvadratkilometer utover og reiser seg nesten tre kilometer opp fra berggrunnen. Står du her, med flere hundre tusen år gammel is under bena, så er det lett å tenke at vi mennesker har lite å si.

Fakta: Forskerne på Grønlandsisen

«EGRIP» er en av flere forskningsleire på Grønlandsisen, men den første som skal borre ned til en isstrøm.

Isstrømmer står for halvparten av Grønlandsisens massetap, men forskerne vet lite om dem.

Leiren ligger i det nordøstlige hjørnet av isen og er et danskledet, internasjonalt forskningsprosjekt.

Kilde: EGRIP

Kerim Nisancioglu lar seg ikke lure.

– Grønland har gått fra å være i balanse, til å miste nærmere 300 gigatonn is i året, sier den norske forskeren.

Det er tre ganger så mye som all isen som finnes i Alpene. Hvert år.

Det snudde for rundt 15 år siden. Siden da har fysikkprofessoren forsøkt å forstå hva som skjer med Grønlandsisen når verden blir varmere.