Nyttår i helvete

Tekst

Vil du få varsel hver gang Ole Øyvind Sand Holth publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto
Aleppo

Ruiner. En gammel, svartkledd kvinne krøker seg frem langs Tillal-gaten i sentrum av Aleppo, første nyttårsdag, og ser hvordan fire års bombing, beleiring og beskytning fullstendig har rasert nabolaget som en gang var kjent for sine luksusrestauranter.  

Aleppo ble kalt byen som aldri sov. Nå blir innbyggerne holdt våkne av bombene som ikke faller.

Trykk her for en mer digitaltilpasset versjon av reportasjen

De står og henger i døråpningen: To små gutter med møkk i ansiktene og blikk som vitner om at omgivelsene allerede har problemer med å overraske. De virker ikke å bry seg synderlig om hvem som kommer eller går i den trange gangen. På et iskaldt betonggulv i halvmørket innenfor sitter moren, Wahiba, og klamrer seg til et skittent pledd. Hun har til sammen fem barn, forteller hun fryktsomt, de fire første med en mann som er død, det femte med en som er forsvunnet. Borte er også verdenen de vokste opp i. Da regimelojale styrker to uker tidligere rykket gjennom Øst-Aleppo, nabolag for nabolag, ble de skyflet ombord på en buss og plassert i denne nakne cellen i en ombygget verkstedhall øst for byen. Nå er den eldste sønnen redd for å bevege seg ut, i frykt for at noen skal ta fra dem rommet. Det er den siste dagen av 2016. En skjør våpenhvile har nettopp tatt hold i Syria.

Krigens ansikter. Wahiba har psykiske problemer og fem barn, fire med den første mannen, som er død, og ett med en annen mann, som er forsvunnet. De sitter på et rom i flyktningleiren Jibrin uten noen eiendeler eller fremtidsutsikter.   

Veien hjem

– Denne moskeen var tusen år gammel.