Grunn til bekymring. Markedsførings- og psykologiekspert Adam Alter påpeker at vi bruker stadig mer av livene våre til å sveipe, trykke, skrolle og stirre på skjermer. Han vil at teknologibransjen skal designe mindre vanedannende produkter. Foto: Stefan Wermuth/Reuters/NTB Scanpix

Kan skjermbruk sammenlignes med heroin? Og er «likes» det digitale dopet?

Tekst

I boken «Irresistible» mener Adam Alter at en global pandemi av skjermavhengighet er i full utfoldelse.

Det begynte da han la merke til at han aldri kunne la smarttelefonen ligge i fred. Hvert ubrukte sekund kom den opp av lommen. I heiser, under middager. Flyturer som skulle benyttes til rolig fordyping i en bok, endte som en fire timers skrollefest.

– Jeg lastet til slutt ned en app som måler skjermbruken og fant ut at jeg brukte telefonen fire timer daglig – utenom samtaletiden. I tillegg kom laptop, nettbrett og tv. Ville jeg virkelig bruke så mye av min våkne tid, fritid faktisk, til å stirre på en skjerm? spør Adam Alter, førsteamanuensis i markedsføring, i et epostintervju med DN.

Samtidig fikk han med seg at toppsjefer i teknologibransjen ofte var nøye med å begrense egne barns skjermbruk.

– Steve Jobs sa i et intervju i 2010, noen måneder etter at han hadde lansert og lovprist Ipaden, at han ikke lot barna sine bruke den.

Jobs var ikke den eneste. En skole i Silicon Valley, der 75 prosent av elevene har foreldre som jobber i teknologibransjen, er skjermfri.