Grunn til bekymring. Markedsførings- og psykologiekspert Adam Alter påpeker at vi bruker stadig mer av livene våre til å sveipe, trykke, skrolle og stirre på skjermer. Han vil at teknologibransjen skal designe mindre vanedannende produkter. Foto: Stefan Wermuth/Reuters/NTB Scanpix

Kan skjermbruk sammenlignes med heroin? Og er «likes» det digitale dopet?

Tekst

Vil du få varsel hver gang Ingvild Paulsen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

I boken «Irresistible» mener Adam Alter at en global pandemi av skjermavhengighet er i full utfoldelse.

Det begynte da han la merke til at han aldri kunne la smarttelefonen ligge i fred. Hvert ubrukte sekund kom den opp av lommen. I heiser, under middager. Flyturer som skulle benyttes til rolig fordyping i en bok, endte som en fire timers skrollefest.

– Jeg lastet til slutt ned en app som måler skjermbruken og fant ut at jeg brukte telefonen fire timer daglig – utenom samtaletiden. I tillegg kom laptop, nettbrett og tv. Ville jeg virkelig bruke så mye av min våkne tid, fritid faktisk, til å stirre på en skjerm? spør Adam Alter, førsteamanuensis i markedsføring, i et epostintervju med DN.

Samtidig fikk han med seg at toppsjefer i teknologibransjen ofte var nøye med å begrense egne barns skjermbruk.

– Steve Jobs sa i et intervju i 2010, noen måneder etter at han hadde lansert og lovprist Ipaden, at han ikke lot barna sine bruke den.

Jobs var ikke den eneste. En skole i Silicon Valley, der 75 prosent av elevene har foreldre som jobber i teknologibransjen, er skjermfri.