Kodebry i grunnskolen

Tekst

Vil du få varsel hver gang Elias Bakken Johansen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto
Oslo

Finjustering. Jayan Thayananathan, Marte Kilde Mosnes og Freya Hordern-Larsen sjekker om den programmerte roboten deres gjør det de vil den skal. Hvis alt går etter planen, skal den attpåtil spille «Til Elise». I bakgrunnen står Ingrid Solheim Underberget.  

Koding blir kalt det 21. århundrets språk, men på norske skoler brukes det minimalt.

Everybody in this country should learn to program a computer, because it teaches you how to think

Steve Jobs

– Nå prøver vi å få den til å spille «Til Elise», forteller Freya Hordern-Larsen (13).

Hun, Jayan Thayananathan (14) og Marte Kilde Mosnes (13) arbeider utrettelig med å finjustere en Lego-robots bevegelser. Én centimeter til høyre der, litt krappere sving der, to grader mot venstre der borte. Og altså Mozarts pianostykke som prikken over i-en. Robotene skal hjelpe en miniatyrlandsby herjet av naturkatastrofe med forskjellige oppgaver: løfte hus, spre vannberedere, redde strømledninger fra palmeblader.

Det er sommerstille i informatikkbygget på Universitetet i Oslo. Solen speiler seg i den brusende Gaustadbekken, studenter og eksamensstress har forduftet. I Ole-Johan Dahls hus har derimot noen av fremtidens studenter dukket opp. Som bordtennisballer beveger Freya, Jayan, Marte og rundt 15 andre ungdomsskoleelever seg frem og tilbake mellom to rom.