Pingpong-landet

Tekst

Vil du få varsel hver gang Javier Auris publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Beijing/Kunming

Hver dag spiller over 300 millioner kinesere nasjonalsporten bordtennis. På toppidrettsskolen Dongdan kjemper Huang Tse Tien (9) om å bli Kinas fremtidige idrettshelt.

Lyden av sprettende bordtennisballer fyller den moderne treningshallen, og over hele langveggen står det med store kinesiske tegn: «Vi trener hardt for å bringe ære over landet vårt.» Et tredvetall barn spiller lagturnering under trenerteamets strenge overvåkning. Dette er en vanlig treningsdag, men intensiteten og alvoret skulle tilsi at mye mer sto på spill. Ofte avbrytes kampene for å gi plass til peptalks fra trenerne, og da blir det fort helt stille i hallen.

Ballhenter. Det er ikke bare talentet som teller på Dongdan-akademiet. Huang og de andre elevene må også ta et tak når hundrevis av baller skal ryddes etter trening.  

Nykommer

– Sist torsdag fylte jeg ni år, men det hadde jeg glemt. Det var mamma som fortalte meg det da vi snakket på telefonen i helgen, forteller Huang Tse Tien.

Det er kun to uker siden niåringen flyttet over 2000 kilometer fra øya Hainan til Beijing. Han er én av de 30 barna som er rekruttert til Dongdan-akademiet, der kun landets mest talentfulle barn får plass. Kontrasten mellom tropiske Hainan og snødekte Beijing er ikke den eneste forandringen i Huangs liv. Hverdagen hans består nå av et møysommelig program som inkluderer tre treningsøkter, kun med avbrekk for mat, hvile og vanlig skole. Lagkameratene er hans nye familie, og korridoren i åttende etasje hans nye hjem. Familien i Hainan snakker han med bare i helgene, når skolen låner ut telefoner til elevene.