Ikke blåøyd. Gründer og ingeniør Christine Spiten (27) har utviklet en undervannsdrone sammen med medgründerne Erik Dyrkoren, Martin Ludvigsen og Roger Skjetne. De har fått med seg tunge finansielle aktører.

Kinesisk investor satser på Christine Spitens undervannsdrone

Tekst
Foto
Oslo

Christine Spitens undervannsdrone er solgt for millioner før den er satt i produksjon. I arbeidet med den kjøpte hun like gjerne en seilbåt, og flyttet inn.

– Havet dekker mesteparten av kloden vår, men vi har bare kartlagt mellom fem og ti prosent av det. Bare i 2015 oppdaget man 1500 nye arter i havet. Tenk hva som finnes der nede! Det som driver meg, er den genuine lysten til å oppdage og se selv.

Gründeren av undervannsdroneselskapet Blueye kommer rett fra et businessmøte på Tjuvholmen, møtet varte litt for lenge, hun har småløpt ut til Vippetangen for å rekke intervjuet. Men det går bra, der andre gründere ville stilt opp i stiv drakt og høye hæler, kommer Christine Spiten usminket i en hjemmestrikket ullgenser og et matchende, stort smil.

Fakta: Christine Spiten

Alder: 27 år.

Sivilstatus: Singel.

Stilling: Prosjektingeniør, medgründer og medeier i BluEye Robotics.

Bakgrunn: Ingeniør fra Universitetet i Ås.

Aktuell: Vil bli markedsledende på undervannsdroner.

Mange bruksområder

I forrige uke sto 27-åringen på podiet under Oslo Innovation Week og fortalte om hvordan hun på få år har vært med å utvikle et selskap som kan revolusjonere måten vi opplever havet. Denne helgen gjør hun det samme på EUs Our Ocean-konferanse på Malta. Undervannsdronen Blueye Pioneer skal gi vanlige folk tilgang til livet under vann. Dronen er utviklet i et samarbeid mellom Spiten, som er sivilingeniør, medgründer Erik Dyrkoren og to professorer ved NTNU i Trondheim. Over 300 droner er allerede forhåndsbestilt via nettbutikken, noe som gir over 11 millioner i kassen før dronen er satt i produksjon.

For Spiten er dronen et miljøprosjekt, en businessidé og en slags livsoppgave.

Fakta: Blueye

Undervannsdrone utviklet i Norge. Settes i produksjon tidlig neste år og markedsføres både mot forbrukere og profesjonelle.

Blueye Robotics har 17 fast ansatte.

Prototypene er allerede i drift. Selskapet har 300 forhåndsbestillinger fra nettbutikken og flere større avtaler om salg, blant annet med Redningsselskapet og Hurtigruten. Dronene er klare for levering i første halvdel av 2018.

Gründerne – daglig leder Erik Dyrkoren, Erik Haugane, Christine Spiten og professorene Martin Ludvigsen og Roger Skjetne – har alle eierandeler i selskapet.

Det er totalt 268 aksjonærer. De største er Xi Pei/Frank (14,74 prosent), Kørven as (13,95), Dyrkoren Maritime Advisory (8,83), Rynning Invest (8,66), NTNU Technology Transfer (7,95), Eggs Design (4,97).

Blueye fikk startkapital fra en investorgruppe (Kørven) ledet av Erik Haugane. NTNU TTO bidro til stiftelsen av selskapet. Eggs Design ble tidlig dratt inn for å sikre at god design gjennomsyrer bedriften og produktene.

I senere tid har den erfarne norske Kina-investoren Chris Rynning og den kinesiske investoren Xi Pei kommet sterkt inn på eiersiden. Sistnevnte er tidligere sjef for Goldman Sachs i Beijing.

– Blueye søker å inspirere nysgjerrighet og utruste folk med muligheten til å utforske og oppleve verdenen som skjuler seg under overflaten, sier Spiten, som eier i underkant av to prosent av droneselskapet.

Dronen kan brukes til redningsaksjoner eller til å inspisere offshore vindparker. Den kan brukes av oppdrettsnæringen, til å finne vrak og annet søppel, til undervisning og turisme eller av forskere som leter etter nye arter eller overvåker miljøendringer. Målgruppene er mange, og det frister investorene.

Erik Haugane, tidligere sjef for Det norske oljeselskap, er en av dem. I 2015, samme år som han startet det lille oljeselskapet Okea, inviterte han investornettverket sitt på hyttetur. De drodlet rundt store spørsmål, som «Hva er det nye folk vil ha?». Droneteknologi kom opp, og da Haugane fikk nyss om et solid norsk miljø som allerede var godt i gang med å utvikle undervannsdroner, bestemte han seg for å satse en god slump penger. Siden er han også blitt styreleder, og i fjor vår fikk Haugane den Kina-baserte forvalteren og investoren Chris Rynning med på laget. I januar i år presenterte de den ambisiøse forretningsplanen for kineseren Xi Pei, investor og tidligere Goldman Sachs-sjef i Beijing. I emisjonen som fulgte, hentet droneselskapet 16 millioner kroner, og Xi Pei ble største eier.

Verden under vann. To tredjedeler av kloden vår er dekket av vann, men vi vet mer om Mars enn om hva som finnes i havet. Det vil Christine Spiten gjøre noe med. Foto: Blueye Robotics

Ny klode

– Blueye skal vokse globalt med hjelp fra internasjonale krefter, og vi ser derfor til blant annet Kina for kapital, marked, produksjon og kommersialisering internasjonalt, sier Spiten ved lunsjbordet.

Hun bestiller en vegetarisk linsesuppe, men prater mer enn hun spiser. Hun snakker om kjærligheten til havet, om de eviglange somrene i feriehuset i Nevlunghavn, om da hun nylig var i San Francisco og båten ble omringet av blåhval.

Journalisten har bestilt en sushibowl og angrer med det samme.

– Altså, oppdrettsnæringen er kjempeinteressert i dronen vår, sier Spiten diplomatisk.

– Jeg synes bare det er sprøtt hvordan man snakker om å finne en ny klode å bo på og bruker masse ressurser på å skulle utforske verdensrommet, i stedet for å ta vare på Jorden vi har. I dag vet vi mer om hvordan det er på Mars enn hvordan det er i havet. Det vil jeg bidra til å gjøre noe med.

Kina-kontakt. Den norske investoren Chris Rynning introduserte Blueye Robotics for dagens største eier, Xi Pei. Foto: Per Ståle Bugjerde

I dag vet vi mer om hvordan det er på Mars enn hvordan det er i havet. Det vil jeg bidra til å gjøre noe med

Christine Spiten, Blueye-gründer

Hun er opptatt av at dronen er et lite steg i retning av å øke forståelsen for hvor sårbart havet er for menneskelig påvirkning.

– Ved å ha øyne under vann, får vi innblikk i en spektakulær og spennende villmark og økosystemer de fleste aldri har sett før. Vi er nødt til å vise større omsorg for havet, hvis de som kommer etter oss skal ha samme glede og nytte av det som vi har i dag.

Indøk

Spiten vokste opp i Asker i landlige omgivelser. Moren er tekstilhåndverker i egen virksomhet og birøkter på si, faren tidligere toppleder i næringslivet.

– Pappa sa nylig opp jobben og gikk tilbake til skolebenken for å bli lærer og undervise i ledelse. Det synes jeg er kjempekult i en alder av 60! Jeg har alltid gått min egen vei. Det er kanskje det som er grunnen til at foreldrene mine måtte passe så godt på meg da jeg var liten og var ved sjøen. Jeg skulle alltid uti, selv om jeg ikke kunne svømme.

Hun gikk barne- og ungdomsskolen på Steinerskolen i Asker og fant et miljø som lot henne lære på egne premisser. Etter tre år på Asker videregående søkte hun seg inn på industriell økonomi på NMBU i Ås.

– Akkurat det var kanskje et valg som var litt påvirket av foreldrene mine, sier hun og smiler.

Men Spiten valgte også å studere fornybar energi og bærekraftig utvikling, og det valget skulle få stor betydning. Da studiene nærmet seg slutten, ble hun rastløs og ville finne en måte å omsette kunnskapen i praktisk arbeid. Spiten ble tiltrukket av gründermiljøet, tok ekstra fag innen innovasjon og entreprenørskap og begynte å sysle med tanken om å gjøre noe selv.

Da hun fikk et internship hos et selskap i San Francisco som utviklet undervannsdroner som byggesett, kom Spiten på sporet. Hjemme i Oslo begynte hun å arrangere ekspedisjoner i Oslofjorden for folk som ville se livet under havflaten. I masteroppgaven undersøkte hun hvordan små undervannsdroner kunne brukes til miljøovervåkning. Under feltarbeidet så hun nærmere på hva som ville skje hvis fattige fiskere i sårbare områder i Tanzania og Brasil fikk tilgang til undervannsdroner og selv kunne se hvordan naturen ble påvirket av skadelige fangstmetoder som dynamittfiske.

– Disse metodene er effektive, for fisken dør av sprengingen og flyter opp til overflaten. Men korallrevene i disse områdene blir helt ødelagte. På lang sikt er ikke det bra for fiskerne, for de ødelegger livsgrunnlaget sitt. Jeg ville gi dem muligheten til å se det selv. Jeg ønsket å utruste mennesker i disse landene med verktøy for å skaffe bevismaterialet de behøver for å ta grep. Det er jo et samspill mellom myndighetene, lokalbefolkning og beslutningstagere i tilknyttede næringer, men håpet var at dokumentasjon og informasjon kunne være et lite bidrag til å løse opp i floken.

Kampen mot plast

Spiten er engasjert i kampen mot plast i havet og har stilt med undervannsdroner på blant annet Passion for Ocean-festivalen i Oslo tidligere i år. Hun har vært med på tv-programmer på NRK, ryddeaksjoner i samarbeid med WWF og sitter i styret i et minnefond som jobber med plastproblematikken. Hun er medkaptein på gründerbåten «EntrepreneurShip One», sammen med blant andre Kahoot-gründer Johan Brand.

Blueye just got(!) a new fan #blueye #blueyepioneer @khivju #gameofthrones #got7 #gameofdrones

A post shared by Blueye (@blueyepioneer) on

Byggesettene fra San Francisco var ikke kraftige nok til det arbeidet Spiten ønsket å gjøre videre. Hun fikk høre om et forskerteam ved NTNU som også jobbet med undervannsdroner. Spiten inviterte like godt seg selv til Trondheim for å se.

– Vi jobbet mot det samme, men dronene våre så helt forskjellige ut. Vi fant ut at vi like gjerne kunne slå oss sammen, sier Spiten.

Slik ble Blueye-teamet til. Like etter, i oktober 2015, skulle hun og 13 andre kvinner over Atlanterhavet fra Senegal til Brasil, i en månedslang ekspedisjon for å kartlegge sammenhengen mellom marin forsøpling og helse. I flere uker i forveien jobbet Spiten og teamet i Blueye på spreng for å utvikle en prototyp som kunne bli med på reisen. De rakk det akkurat. Den første dronen kunne gå ned til 100 meters dyp og sende klare bilder til overflaten. Dagens versjon er enda mer effektiv, og dataene fra dronen er ment å kunne deles via en app, der hvem som helst kan få tilgang.

– Dronen vår er ikke av det aller billigste slaget, men det er meningen at alle skal få tilgang til bildene den sender. På den måten kan vi demokratisere tilgangen til havet. Tenk så mye mer spennende det er å lære om havet hvis man kan følge en undervannsdrone direkteoverført på storskjerm i klasserommet. Målet er at folk skal bli mer engasjert i og føle mer ansvar for havet og alt livet som finnes der.

Tenk så mye mer spennende det er å lære om havet hvis man kan følge en undervannsdrone direkteoverført på storskjerm i klasserommet

Christine Spiten, Blueye-gründer

Frokost på dekk

Da hun kom til Trondheim første gang, hadde hun flyttet inn i et kollektiv. Tilbake fra seilturen ble det vanskelig å holde seg på landjorden.

– Jeg var ikke kjent i Trondheim og visste ikke hvor lenge jeg skulle bli der. En god venn av meg var ivrig på å flytte i seilbåt, og jeg var med ham på visninger fordi jeg hadde litt erfaring med båter og nettopp hadde krysset Atlanteren. Det endte opp med at jeg selv forelsket meg i en båt i Lofoten og kjøpte den. «Viva Tavaha» heter hun. Tavaha er sammensatt av ordene «ta vare på havet».

Bor i båt. – Det er fantastisk med de morgenene jeg står opp, får solen i fleisen og spiser frokost på dekk, sier Christine Spiten.

Spiten seilte ned langs kysten og ankret opp ved Ila i Trondheim. Der har hun holdt til i ett og et halvt år nå, hver morgen står hun opp halv seks og nyter roen før dagen begynner.

– Det er fantastisk med de morgenene jeg står opp, får solen i fleisen og spiser frokost på dekk. Og om kvelden vugges jeg i søvn av bølgene. Jeg sover så godt om bord. Når jeg har et så hektisk liv som jeg har, liker jeg tanken på å skape litt ferie i hverdagen. Det er viktig å sette av tid til å bare være og ikke skulle gjøre noe hele tiden. Den roen finner jeg i båten.

Foreløpig bor hun der alene.

– Jeg har ikke egentlig noe mål om å møte noen nå, sier hun.

– Men om det skulle skje, styrer jeg heldigvis tiden min selv. Jeg tror det kan være en fordel å være litt fri hvis man skal leve med en som meg.

***

Tre om Christine Spiten

Erik Dyrkoren, administrerende direktør og medgründer i Blueye

Christine fokuserer på langsiktige strategier og posisjonering av selskapet opp mot miljøer som jobber med å ta vare på havet og promoterer bruk av undervannsdronen som et viktig verktøy for utforskning, opplæring og bevisstgjøring om havets tilstand. Av dette kommer også branding av selskapet, som hun fronter. I tillegg er Christine engasjert i markedsføring og relasjonsbygging generelt, også opp mot investorer.

Foto: Per Ståle Bugjerde

Chris Rynning, Kina-basert forvalter og investor, aksjonær i Blueye

Christine kombinerer en utpreget kommersiell tankegang med omtanke for Jordens fremtid. Kvinnelige gründere som Christine jobber smartere enn mange av de hardtarbeidende birkebeiner-gründerne jeg møter. Hun har en egen evne til å motivere og stake ut kursen for selskapet. Blueye har kanskje noe unorsk ambisiøst ved seg når det prøver seg på et internasjonalt marked, men om andre ikke ler av målene dine, er målene for lave. Med undervannsdronen vil Christine gi en ny generasjon øyne under vann, som vil se all dritten vi trekker ned. Da blir det forhåpentlig slutt på forsøplingen og børsnotering for Christine og Blueye.

Foto: Gorm K. Gaare

Erik Haugane, direktør i oljeselskapet Okea og styreleder og aksjonær i Blueye

Det er klart konkurransen er tøff, men vi har en enorm fordel ved å være verdensledende på marin teknologi. Norge har lenge vært langt fremme i å utvikle store undervannsdroner til oljeindustrien. Da vi kom inn i prosjektet, var oppmerksomheten på industrien. Men da Christine Spiten kom inn i bildet, med sin erfaring fra «ocean activism», ble det tydelig at vi også ønsket å lage et produkt som er tilgjengelig for vanlige folk. Vi vil bidra til å gi folk øyne under vann, så de får et tettere forhold til naturen i havet. Vi må forstå at vi ikke kan behandle havet som en søppeldynge. Dette er viktig, og derfor tror jeg vi kommer til å lykkes.(Vilkår)