Jam. Med en pris på få hundrelapper innbyr Raspberry Pi til eksperimentering, og entusiaster samles til uformelle kodetreff, såkalte Raspberry Jams, verden rundt. Her programmerer George Wood (14) (til venstre) og James Burman (12) en blinkende lyssekvens på en Raspberry Jam i Cambridge.

– Du blir ikke ingeniør av å leke med nettbrett. Du blir forbruker

Tekst
Foto
Cambridge

Raspberry Pi er knapt større enn et bankkort og har introdusert millioner av barn til koding.

– Nettbrett er rene giften. Jeg skal aldri slippe datteren min nær et nettbrett.

Eben Upton, den britiske dataingeniøren bak den knøttlille datamaskinen Raspberry Pi, går nesten i fistel på telefon fra hovedkvarteret sitt i Cambridge.

– Det er hjerteskjærende. Jeg ser stadig foreldre som roser sine smårollinger fordi de kan zoome inn på et bilde med fingrene eller leke med en app. Det er så misforstått. Det har ingenting med teknologisk forståelse å gjøre. Du blir ikke ingeniør av å leke med nettbrett. Du blir forbruker, ikke produsent.

Koding, eller programmering, er kalt en av dette århundrets viktigste ferdigheter. Det nye realfaget. Upton kan en del om å lære det bort. Han utviklet Raspberry Pi nettopp til dette formålet. Den består enkelt og greit av en datamaskins innmat: et kredittkortstort, grønt kretskort. Resten må man selv bygge ferdig ved å legge til et SD-minnekort av typen som er vanlig i digitalkamera, og koble til tastatur, mus og skjerm, gjerne en tv-skjerm. Strømmen kan komme fra en vanlig mobillader, og straks man skrur på, er samtalen med maskinen i gang, via en svart skjerm som vekker minner fra 1980-tallet. Tanken er å gi barn en smak av kunsten å instruere en datamaskin til å gjøre det de vil den skal, ved hjelp av kodespråk som Scratch og Python. Håpet var å selge 10.000 enheter. Slik gikk det ikke.

– Det tok litt av, sier Upton.