Den glemte skipsrederen

Tekst

Vil du få varsel hver gang Morten Møst publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Han kom fra små kår i Moss, spekulerte seg til topps i den nyrike eliten, og ble Nasjonalgalleriets beste venn. Så gikk alt galt for Tryggve Sagen.

Glemt. Tryggve Sagen tjente en formue på shipping og spekulasjon i årene rundt 1920. Han ga bort mange av pengene til Nasjonalgalleriet, eller kjøpte kostbare bilder som han senere ga bort. Senere gikk han bankerott og døde glemt og fattig. Nå har han fått sin egen tungt visualiserte biografi, signert Børre Haugstad. Alle foto: Fra boken «Tryggve Sagen. Gutten Norge glemte», Schreibtisch verlag 2017

Han kom fra små kår i Moss, spekulerte seg til topps i den nyrike eliten, og ble Nasjonalgalleriets beste venn. Så gikk alt galt for Tryggve Sagen.

For et århundre siden spilte han rollen som «jobbetidens unge ikon» og var en av Norges mest gavmilde menn. Når skipsreder og kunstsamler Tryggve Sagens navn en sjelden gang kommer til overflaten i våre dager, er det helst med prefiks som «den ukjente» eller «den glemte». Men Sagens livsverk består. Ifølge en ny biografi var han sentral i å hente rike kunstskatter til Norge og sørget for at de kom et bredt publikum til gode ved å gi dem til Nasjonalgalleriet.

– Tryggve Sagen var en av de store kulturpersonlighetene i Norge på 1900-tallet. Hans gaver bidro til å løfte Nasjonalgalleriet fra et slags heimstadmuseum til et moderne, europeisk museum, sier Børre Haugstad, forfatter og tidligere kunstjournalist i VG.

«Gutten Norge glemte» er andre bok i en trilogi om kunstkjøp, kunstsamlere og pengemakt i Norge tidlig på 1900-tallet. Den første, «Krig, kunst og kollaps», kom ut i 2015. Bøkene er finansiert med arv etter Haugstads foreldre og utgis på eget forlag. De er basert på en mastergrad i økonomisk kunsthistorie som forfatteren tok i 2014.

Skattkammer. Tryggve Sagen ga Nasjonalgalleriet store gaver, noe som er lite kjent fordi han ikke stilte noen krav om å få sitt navn knyttet til samlingene. På dette bildet, til venstre for den store kvinneskulpturen, sees flere kunstverk som Sagen eide eller hadde eid: Degas-maleriet «Etter badet» og Manets «Fra verdensutstillingen i 1867». Helt øverst til venstre skimtes Pissarros portrett av Cézanne.

Oversette mesener