Inn i mørkets hjerte

Tekst

Vil du få varsel hver gang Ingerid Salvesen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto
Kinshasa/Matadi/Mbandaka

Langt inne i Kongos jungel fant to forskere en gigantisk torvmyr som hindrer farlige klimaendringer. Norge bidrar med penger for å bevare den.

Et gammelt propellfly av typen bannlyst i EU flyr lavt under regntunge skyer. I den turbulensrammede kabinen sitter to smått nervøse britiske forskere og deres følge av en håndfull kongolesere og utlendinger. Under vingene bretter et endeløst teppe av grønne tretopper seg rundt en mektig flod av veltende, brune bølger, som skjærer gjennom hjertet av det afrikanske kontinentet og dets historie: Kongoelven.

Det var langs denne elven den amerikanske oppdagelsesreisende Henry Stanley seilte på leting etter en bortkommen misjonær, som resulterte i den berømte setningen: «Dr. Livingstone, I presume?». Fra disse breddene skildret Joseph Conrad galopperende grådighet, grusomhet og galskap blant koloniherrer og eventyrere i et av litteraturhistoriens største verk, «Mørkets hjerte». Og det var herfra europeere skipet av gårde rundt fire millioner afrikanere til bomulls- og tobakksplantasjer i det sørlige Amerika, omtrent en tredel av hele den atlantiske slavehandelen.

Regnskogen vi er på vei inn i er kjent for sine sykdomsbefengte sumper, ressursforbannende mineraler og sjeldne arter. Men det er ikke diamanter, elfenben, tømmer eller slaver de hvite er på jakt etter denne gangen. Det er vår nye tids valuta: karbon.

Piloten strammer setebeltet rundt midjen idet vi flyr inn i et skybrudd. Han har ingen radar å fly etter, kun sikten, og den svinner.

Turbulent: Ukraineren som flyr forskerfølget over Kongos regnskog har jobbet som pilot på kontinentet i 16 år. Han er vant til turbulens.