Første kvinnelige NTH-professor. – Som jente begynte man gjerne på arkitektur. Men jeg var ikke flink nok i tegning, så derfor ble det guttenes fag, kjemi, sier Synnøve Liaaen Jensen (85).

Forskerne som formet hver sin bit av Norge

Tekst

Vil du få varsel hver gang Vilde Sagstad Imeland publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto
Oslo/Trondheim/Kjeller

Møt forskerne som redder liv, lakseeksport og oljemilliarder.

Synnøve Liaaen Jensens interesse for gul, rosa og oransje sikret oppdrettsnæringen den riktige fargen på laksen.

Langs hele norskekysten står merder med milliarder av oppdrettslaks, som i løpet av sitt korte liv blir matet med tørrfôrpellets og behandlet med lusemidler mens de tilbakelegger noen nautiske mil svømmende i sirkel.

Til alt hell er oppdrettslaksen, når den til slutt havner som en spretten filet i ferskvaredisken på supermarkedet, til forveksling lik den ettertraktede villaksen, både i smak og utseende. Det siste bidro Synnøve Liaaen Jensen til. Uten hennes forskning på astaxantin ville ikke laksekjøttet vært rosa, men grått.

– Hun er innom her av og til. Kanskje dere skal prøve å sende et brev?

Administrasjonen ved NTNU, hvor Jensen var ansatt helt til hun gikk av med pensjon, har lite å stille opp med når det gjelder å få tak i den nå 85 år gamle professor emeritaen. Jensen har ikke mobiltelefon og svarer ikke på hjemmetelefonen. Det viser seg at Jensens utilgjengelighet skyldes at hun bor halve året på Gran Canaria.