Bøker for kvinner og menn

Tekst

Vil du få varsel hver gang Bjørn Gabrielsen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Skriver for menn og kvinner. Psykologen Jordan B. Peterson har fått en trofast følgerskare av unge menn. Den britiske forfatteren Jojo Moyes topper bestselgerlister på grunn av sine kvinnelige lesere. Foto venstre: Jonathan Castellino. Foto høyre: Tor Stenersen/Aftenposten/NTB scanpix

Denne uken har to varslede bestselgere blitt sluppet på verdensmarkedet. Den ene vil ganske sikkert leses mest av menn, den andre mest av kvinner.

Jojo Moyes slo igjennom i Norge i 2014 med «Et helt halvt år» og har siden solgt en million bøker på norsk. I 2015 sto hennes bøker på første, tredje, femte og åttende plass blant de mest solgte bøkene i Norge. Jo Nesbø var på andre plass.

Moyes' lesere er for det meste kvinner. Det er fristende å tro at Moyes har knekket en kode, enten uforvarende eller på utspekulert vis, for å gi kvinnelige lesere det de vil ha. «Fremdeles meg» er tredje bok om Louisa Clark, jenta fra enkle kår som ble pleier for den bitre og ulykkeskadde Will i «Et helt halvt år». På uventet vis ble Will hennes mentor og veiviser til selvutvikling og blomstring. En slående ting med denne boken var hvor liten debatt den skapte, til tross for enorme salgstall kombinert med dens tilsynelatende anerkjennelse av assistert selvmord.

Lesehest? Her finner du flere bokanmeldelser

Fakta: Jojo Moyes

«Fremdeles meg»

Oversatt av Kjersti Velsand

560 sider, Bastion

I «Fremdeles meg» har Louisa reist til New York, som en betalt ledsager til polske Agnes, den nye konen til den velstående Leonhard Gopnik. Louisa er altså tilbake til tjenerrollen, med alt det innebærer av manglende autonomi, men også muligheter for opplevelser hun ikke ville kunnet ta del i hvis hun hadde blitt værende i sin grimme arbeiderklassetilværelse. Når hun vender tilbake til kjæresten i London, ser hun på seg selv som «mer selvsikker, mer profesjonell, en ganske annen enn det triste, plagede, fysisk nedbrutte mennesket jeg hadde vært et halvt år tidligere». Men nå blir ikke ting i London slik hun hadde tenkt, det blir hjertesmerte. Og vel tilbake i New York tenker hun, med det svekne menneskets ukuelighet at «Jeg kan bli hvem jeg vil! Jeg er ikke bundet til noen!» Populariteten til «Et helt halvt år» er på et vis forståelig. En ung kvinne klarer å temme en farlig mann, og kan så gå styrket ut i verden, det er den samme fortellingen som i «50 Shades» og heltinnefortellinger etter malen til «Skjønnheten og udyret». «Fremdeles meg» er derimot mer en rekke med forviklinger rundt karriere og menn og New York.

Rydde rommet

Nettopp urfortellingenes oppbygning er et av feltene til denne ukens andre massive bestselger, «12 Rules for Life. An Antidote to Chaos» av den britiske psykologen Jordan B. Peterson. Peterson har på kort tid blitt en enormt innflytelsesrik offentlig intellektuell. Populariteten bygger på opptak av hans forelesninger på University of Toronto, som han har lagt ut i årevis både på Youtube og som podcast. Forelesningene handler om alt fra Jung til Pinocchio til «Gulag-arkipelet», men kjendisstatusen tok av da han i 2016 gikk ut mot nye regler i Ontario som ville kriminalisert feil bruk av pronomener om transer. Peterson tolket slik offentlig sanksjonert språkpolitikk som en klar trussel mot ytringsfriheten.

Mens psykologistudiet i Vesten har en overvekt av kvinner, består Petersons seere på Youtube og publikum på offentlige opptredener av nesten 90 prosent menn. Det er derfor grunn til å tro at et flertall av bokens lesere vil være menn. Én dag etter utgivelsen er den blant topp tre på Amazons lister i alle engelskspråklige land.

Petersons 12 regler spenner seg fra det storslåtte, «Søk det som er meningsfullt, ikke det som virker nyttig» til det trivielle: «Klapp en katt når du kan». Peterson skriver litt merkelig, dette er en 55 år gammel mann som bruker emotikons, og spennet fra innfløkte utlegninger om Nietzsche til Marie Kondo-aktige tips om å rydde på rommet kan virke svimlende.

I Petersons verdenssyn er eksistensen av hierarkier mellom mennesker å ta for gitt, og han beskriver med barnlig naturfaglig entusiasme hvordan hierarki finnes også hos hummer, en dyreart som er så gammel at den har sett dinosaurer komme og gå. Kvitter man seg med ett hierarki vil man bare få et annet, og erfaringsvis ikke nødvendigvis et som er bedre. Som eksempel drar han gjerne fram kulakkene, de driftigste bøndene som sto for en stor del av matproduksjonen i Sovjetunionen. Deres kompetansehierarki ble erstattet med bolsjevikenes voldshierarki, «resultatet var seks millioner døde av sult i Ukraina».

Fakta: Jordan B. Peterson

«12 Rules for Life. An Antidote to Chaos»

448 sider, Random House

Fatalistisk

Peterson og hans tilhengere kan derfor virke fatalistiske i møte med temaer som inntektsulikhet og mangel på kvinner i lederroller i næringslivet. Intelligente og flittige mennesker vil alltid vinne, og de mest stridbare av dem vil forhandle seg frem til høyere lønn, inntektsutjevning kan dermed bare skje ved å implementere politikk som går mot menneskelig, og til og med hummeraktig natur. Mangelen på kvinner i ledende stillinger skyldes at slike jobber krever personlighetstrekk som kvinner flest simpelthen ikke har. Årsaken til at kvinnelige ledere er mangelvare virker dermed opplagt for ham.

Les også anmeldelse av Terje Tvedt: U-hjelpen som skapte Norge

Gruppebesettelsen

Peterson er blitt anklaget for å stå i ledtog med «alt-right» eller «alt-light»-miljøer, også i norsk presse. Dette sier noe om fattigdommen i dagens politiske samtale, der enhver som kritiserer venstresiden stemples som ytterliggående høyre. Noe som er blitt tydelig med «Alt-right»-bevegelsen det siste året, er at den ikke har mekanismer for å håndtere en galopperende antisemittisme innenfor sin språkbruk og verdensforståelse. Om «alt-right» noen gang har hatt andre agendaer, er den nå helt redusert til nok en konspirasjonsteori om jøder. «Alt-right» er lite annet enn et speilbilde av den moderne venstresiden, de opererer begge ut fra en monolittisk gruppeidentitet som skal forsvares med legalistiske midler.

Peterson er blitt anklaget for å stå i ledtog med «alt-right» eller «alt-light»-miljøer, også i norsk presse. Dette sier noe om fattigdommen i dagens politiske samtale, der enhver som kritiserer venstresiden stemples som ytterliggående høyre

Petersons popularitet kan derfor synes å høre sammen med at han, med sitt fokus på individet og selvforbedring, peker på en vei ut av gruppeidentiteten.

Peterson har tidligere sagt om provokatøren Milo Yiannopoulous at «verden maner fram den hoffnarren den ønsker seg». Og kanskje har verden også manet fram den refser den innerst inne har ønsket seg, en kanadisk psykolog med stemmen til frosken Kermit som sier: «Hvis du vil endre verden, må du starte med å rydde på rommet.»

* (Vilkår)