– Altså, ting som Nasjonal transportplan er ekstremt spennende

Tekst

Vil du få varsel hver gang Jens M. Johansson publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto
Oslo

Som 12-åring møtte Nikolai Astrup den britiske kostskolens iskalde disiplin. Norges nye utviklingsminister har mer tro på varmen i bilaterale samtaler.

Han har dette minnet: Han er seks–syv år, og han står på en bussholdeplass i Sørkedalen sammen med faren. De har gått på ski i Marka, slik de som oftest gjorde på søndager. En bil nærmer seg, svinger inn til siden og stopper. Vinduet på passasjersiden blir rullet ned. Mannen i bilen spør om de vil sitte på nedover. Den nasale stemmen er ikke til å ta feil av. Det er i 1985. Som liten gutt samler han ski og staver og kommer seg inn i baksetet. Han kikker på den skallede issen til mannen som kjører bilen. Det er landets statsminister. Det er Kåre Willoch.

Et liv i protokoll

Nikolai Astrup sitter på det nye kontoret sitt. Ermene på den lyseblå skjorten er uvørent rullet opp til midt på underarmene. Det er snart gått to uker siden staben i Utenriksdepartementet begynte å referere til ham som statsråden.

– Det er mye som er nytt, ja.

Han smiler. For eksempel kommer det nå en uniformert sjåfør i en svart bil til villaen på Bygdøy hver morgen. Den plukker opp ham og to av barna, som skal i barnehagen.