Når kommunen blir komedie

Tekst

Vil du få varsel hver gang Per Christian Selmer-Anderssen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto
Oslo

«Lilyhammer»-skaper Anne Bjørnstad har laget tv-komedie av Terra-skandalen. Hvorfor er kommunal tragedie morsomt?

Serieskaper. Anne Bjørnstad er kvinnen bak kjempesuksessen «Lilyhammer», som gikk i tre sesonger og fikk et stort internasjonalt publikum. Straks etter tredje sesong var ferdig, begynte hun og ektemannen å jobbe med serien «Roeng».

«Lilyhammer»-skaper Anne Bjørnstad har laget tv-komedie av Terra-skandalen. Hvorfor er kommunal tragedie morsomt?

– Jeg sier som Woody Allen: Komedie er tragedie pluss tid, sier serieskaper Anne Bjørnstad (46).

Fredag er det premiere på «Roeng», en tv-serie inspirert av Terra-skandalen. Men der åtte norske kommuner tapte hundrevis av millioner kroner på investeringer i høyrisikofond, har skandalen i den fiktive kommunen Roeng omvendt fortegn. Rådmannens 15 år gamle sønn handler med kommunens sparepenger fra gutterommet og får plutselig fire milliarder kroner i gevinst. Roeng kommune må gjøre noe den ikke er vant til: bruke fremfor å kutte.

– I vår serie er alle i kommunen helter. Den store antagonisten er Kommunaldepartementet, som mener staten burde hatt pengene, sier Bjørnstad.

På grunn av kjedelig kommunal lovgivning blir det vanskelig å bruke pengene innenfor kommunens grenser. Heldigvis har ordfører Tom Eide (Fridtjov Såheim) større ambisjoner enn gangveier og næringsparker. Han vil at Roeng skal bli verdens første kommune i verdensrommet.

Fakta: Terra-skandalen

I 2007 ble det kjent at de åtte kommunene Hattfjelldal, Hemnes, Narvik, Rana, Bremanger, Haugesund, Kvinesdal og Vik hadde lånt penger med sikkerhet i fremtidige kraftinntekter og investert pengene i kompliserte finansprodukter med høy risiko i USA.

Tomeglere fra Terra Securities hadde overtalt kommunene til å gjøre de omstridte investeringene. Da effektene av finanskrisen i USA begynte å spre seg høsten 2007, falt verdien av investeringene kraftig, og kommunene ble nødt til å betale inn ytterligere garantier for å dekke eskalerende tap.

Terra Securities meldte oppbud i slutten av november 2007 etter at Kredittilsynet tok fra det konsesjonen.

I etterkant har det vært en rekke rettssaker for å avgjøre hvem som må ta regningen for de katastrofale investeringene.

I 2015 inngikk kommunene et forlik med DNB, som var långiver i Terra-investeringene. Forliket innebar at kommunene måtte betale 650 millioner kroner til DNB, mens DNB tok et tap på 159 millioner kroner.

I 2009 vant kommunene mot forsikringsselskapet til det da nedlagte Ace i Oslo tingrett. Kravet var på 50 millioner kroner pluss forsinkelsesrenter på mellom 30 millioner og 40 millioner kroner på grunnlag av uaktsom finansiell rådgivning. Saken ble anket, men kommunene vant på ny i Borgarting lagmannsrett i 2014.

I 2016 gikk kommunene med Hattfjelldal i spissen til sak mot AIG, som har forsikringsansvaret for selskapets tidligere daglige leder Svein Erik Nordang.

Av de 966 millioner kronene de åtte Terra-kommunene meldte til konkursboet, ble det 29. desember 2017 klart at kun 128 millioner kroner går til kommunene, ti år etter at skandaleinvesteringene ble kjent.