– Hele barndommen min var jævlig skremmende

Tekst

Vil du få varsel hver gang Eivind Sæther publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto
Oslo

Kristoffer Cezinando Karlsen er ferdig med ballett. Og innbrudd i biler.

Han har et veldig klart minne: Han er på stuegulvet i blokkleiligheten. Fjerde etasje. Han er syv år, kanskje åtte. Og han sier til henne: «Mamma, alle tankene mine skriker.»

Overveldende vakkert

Hva er historien om ham? En hund de tar livet av. En mor som stryker ham gjennom håret. En trehytte i skogen. En nabogutt å gjemme seg for. En telefon fra politiet. En far i en grønn bil som kanskje kommer. Et skap med ballettsko.

– Jeg får et sånt tankekjør. Jeg hadde det veldig mye som barn, men jeg kan få det fortsatt, sier han lent over kafébordet som en heisekran.

Huden er ru, og den ene fortannen er misfarget, han sier det skyldes en melketann som kom i veien. Kristoffer Cezinando Karlsen ser ut som en forvokst guttunge. Det har snart gått et halvt år siden anmelderne kalte albumet hans «overveldende vakkert», «majestetisk» og «mesterlig». De skrev at han hadde sprengt hiphopens rammer, at han hadde satt en ny standard for norsk pop.