Bæææærekraftig. På Kampen barnebondegård kappes en gjeng spælsauer om høyet forfatter Anna Blix har i hånden. – Sauekjøtt er en klimaversting, medgir Blix, omtrent på linje med biff. – Men den gir så mye annet! Vi får natur- og artsmangfold, vi får kjøtt og ull på samme areal. Og arbeidsplasser, ramser hun opp.

– De siste 50 årene har politikerne bare avlet frem det de vil ha

Tekst

Vil du få varsel hver gang Tia Karlsen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto
Oslo

I sin nye bok vil forfatter Anna Blix gi sauen oppreisningen den fortjener.

På Kampen barnebondegård i Oslo står en gruppe spælsauer langs toglinjen. Betzy, Tarzan og resten av flokken, for øyeblikket gnagende på noen kasserte juletrær, er ifølge biolog og forfatter Anna Blix medlemmer av en stadig mer marginalisert gruppe.

– Vi står ved et veiskille, sier Blix.

Fakta: Sauen i Norge

Ankom Norge for rundt 5000–6000 år siden.

2,1 millioner sauer slippes ut på beite hvert år, cirka 30.000 blir tatt av rovdyr.

De tre største sauerasene i Norge er norsk kvit sau (73 prosent), kvit spælsau (ti prosent) og gammalnorsk spælsau (tre prosent).

I dag anses ni av tolv norske saueraser som truet.

En ungsau spiser av høytjafsen hun holder i hånden.

– Vi kan fortsette å gå den veien vi går nå, med større sauer, større bruk og mer importert kraftfôr. Eller vi kan innse at vi holder på å miste arbeidsplasser og norske beiteressurser.