Det beste fra 2017

Tekst

Anmeldernes favoritter fra året som gikk.

Bøker/Susanne Hedemann Hiorth

Zeshan Shakar
«Tante Ulrikkes vei»
Gyldendal

Velskrevet, sår og smart debut. To gutter i samme blokk, skoleflinke Mohammed og hakket dårligere stilte Jamal, forteller på epost og muntlig til en forsker som kartlegger «unges hverdag i Groruddalen» fra år 2001. Her brytes kjølige begreper, nedlatende velvilje og uforstående stigmatisering mot håndfast erfaring. Beste norske roman til nå om dem som ble voksne mellom Rekdals straffe i Marseille og 11. september?

Carl Frode Tiller
«Begynnelser»
Aschehoug

Tillers usentimentale roman om en miljøverners selvforskyldte død fortelles baklengs, slik at leseren vet hvordan det gikk, men ikke hvordan det begynte. Med velkjent språklig driv, blikk for sosial dynamikk og inngående skildring av hovedpersonens tanker, der og da, får Tiller frem både menneskets og naturens sårbarhet. Les anmeldelse her.

Olaug Nilssen
«Tung tids tale»
Samlaget

Presis bok om en mor, en sønn som heter Daniel på ni år og et hjelpeapparat basert på diagnosekriterier. Gutten som sang «Mikkel Rev» før han var to, mister tråden i språket og utviklingen stopper opp. Nilssen finner konkrete ord til å beskrive tilværelsen når det blir mye og man likevel står i det, i nærkontakt med prøvelser, fortvilelse og kjærlighet.

Matias Faldbakken
«The Hills»
Oktober

Forfatteren Matias Faldbakken er tilbake med ny palett og ord som «blass» og «grimet» i en roman om wienerkafeen «The Hills», sett fra den observante kelnerens ståsted. I utkanten av en falmet europeisk kultur utspilles et drama i restauranten. Leseren blir gladelig værende. Les anmeldelse her.

Bøker/Bjørn Gabrielsen

Bjarte Bruland
«Holocaust i Norge – Registrering, deportasjon, tilintetgjørelse»
Dreyers

Til tross for at norske jøder ble forsøkt utryddet som gruppe, og til tross for at jøder utgjorde en betydelig del av sivile norske ofre under annen verdenskrig, er det ikke blitt skrevet en samlet fremstilling av Holocaust i Norge før nå. Bjarte Brulands lenge varslede bok vil bli stående som et referanseverk.

Marte Spurkland
«Klassen – Fortellinger fra et skoleår»
Cappelen Damm

Spurkland følger en lærer og syv elever gjennom siste året på videregående på en ikke navngitt Oslo-skole. Dokumentarforfatteren Spurkland klarer å fange opp problemstillinger og fenomener som vanskelig lar seg fremstille på noen annen måte enn nettopp gjennom bokformatet. Les omtale her.

Nora Eide
«Familien din»
Flamme

En pussig, men utsøkt lesbar spasergang gjennom forskjellige måter å høre til fra debutanten Nora Eide. Forfatteren tar for seg slektskap etter slektskap, fra foreldre og søsken til ditt forhold til egen arm. Utrolig nok sier hun noe nytt og uventet hver gang. Les anmeldelse her.

Boualem Sansal
«2084: Verdens undergang»
Solum/Bokvennen

Dystopisk fremtidsroman, delvis fra samme støpeform som Orwells «1984», men denne gangen sett fra Nord-Afrika. Et risikabelt prosjekt fra den algirske forfatteren, gitt at debatten om islams utvikling og dens rolle i fremtiden er blitt forutsigbar og polarisert. Men som alle gode fremtidsskildringer av det mørke slaget, forteller dette både noe om vår tid og enkeltmenneskets muligheter. Les anmeldelse her.

Musikk/Audun Vinger

The Necks
«Unfold»
Ideologic Organ

Musikere oppnår gjerne en unik felles forståelse av å spille mye sammen. Gjennom 19 album har den australske veterantrioen The Necks klart dette. Hva skal man kalle lyden? Postrock, impro, jazz og ambient er blitt nevnt, men ingenting er virkelig dekkende for The Necks’ meget lange låter. Lloyd Swanton (bass), Chris Abrahams (tangenter) og Tony Buck (slagverk) har i alle fall revolusjonert hva en jazztrio kan være. Improviserende musikk det er lett å umiddelbart føle og ta inn over seg. Intuitivt, vakkert og totalt episk. Les anmeldelse her.

Broen
«I Heart Art»
Sue Tissue/Bella Union

Den mest bedårende sangen jeg hørte i 2017, var utvilsomt «Time» med nydelige Broen, et av landets flotteste liveband og perfekte representanter for sin generasjon norske popmusikere med jazzbakgrunn. Dette er deres andre (og første internasjonale) albumutgivelse og låter som en oppbyggelig, psykedelisk drøm. Intrikate funkgroover med tuba og elektronikk som bass, landets hippeste jazztrommis, en skarpt tråklende gitarist, uimotståelige synthlyder og eiendommelig og sjelfull vokal. Broen høres ut som ingen andre, og må dermed høres. Les anmeldelse her.

Kelela
«Take Me Apart»
Warp

En gammel drømmekombinasjon har funnet sin tidsalder: musikk som kombiner avantgardistisk, elektronisk dansemusikk med krystallisk hviskende og sjelfull r&b-vokal. Amerikanske Kelelas nydelige, oppsplintrede vokalremser vikles i hverandre, vokalpust svever omkring som tåkeskulpturer i lydbildet, og støter mot skarpe programmeringer signert medprodusenter som Björk-samarbeidspartner Arca, Jam City og andre. Kanskje ingen globale topphits her, men mye digital deep soul og fremvisning av en klar personlighet albumet gjennom. Les anmeldelse her.

Susanne Sundfør
«Music for People in Trouble»
Bella Union

Det er vanskelig å komme unna Sundførs virkelige mesterverk så langt i karrieren. Den oppvakte låtskrivingen, følelsen av å høre musikernes fingre berøre instrumentene, de dypt eksistensielle tekstene og hennes formidable stemme gjør lyttingen til en intens opplevelse. På den påfølgende korte turneen tok hun dette enda lenger, sammen med strålende musikere. Det er en sjeldenhet å høre en norsk popstjerne gjøre noe som oppfattes som viktig. Hennes økofilosofiske verdensanskuelser er skremmende dystre. Men alle disse store ordene overdøver ikke det viktigste: Det er også svært skjønn musikk. Les anmeldelse her.

Ikke gå glipp av noe!

Få dokumentarer, reportasjer, intervjuer og anmeldelser i nyhetsbrev hver uke.

Meld deg på her

Serier/Øyvor Dalan Vik

«The Crown»
Sesong 2, Netflix
Manus: Peter Morgan

Monarki, politikk og personligheter i en sofistikert blanding som aldri slutter å engasjere. Et intelligent og gjennomarbeidet drama der virkelighetens hendelser tjener på den lille touchen av fiksjon som nødvendigvis må med om man portretterer levende mennesker som også er symboler. Les anmeldelse her.

«The Handmaid’s Tale»
HBO
Manus: Margaret Atwood/Bruce Miller

Margaret Atwoods mørke roman har fått nytt liv på tv-skjermen, i en utdypet og modernisert versjon av historien om et samfunn der totalitære krefter med skarpt religiøst tilsnitt har tatt over og blant annet gjort slaver av fertile kvinner i en verden der fruktbarheten har falt drastisk. Elisabeth Moss kunne ikke ha vært bedre i hovedrollen. Les omtale her.

«IS: Fremmedkrigerne» («The State»)
National Geographic
Manus: Peter Kominsky

Fengslende og forstyrrende drama om tilsynelatende vanlige briter som reiser til Syria for å slutte seg til IS. Bekymring for glorifisering av fremmedkrigerne skapte bred debatt i England, men serien blottlegger snarere naiviteten hos dem som ofrer seg for kalifatet. Gode roller og overbevisende spill.

«Stranger Things»
Sesong 2, Netflix
Manus: Matt og Ross Duffer

Ondskapen brer seg i en sjeldent god blanding av horror, nostalgi og godt, menneskelig drama, der fire unge nerder må hanskes med en ny venn med overnaturlige krefter. Samtidig er serien en hyllest til 1980-tallet og en referansefest til filmene, dataspillene og musikken. Spenning og humor av ypperste merke. Les anmeldelse her.

Film/Øyvor Dalan Vik

«Aquarius»
Brasil, regi Kleber Mendonca Filho

Bittersøtt drama der fabelaktige Sonia Braga er selvskreven dronning og sta heltinne. Regissøren blander to helt distinkte toner: den imøtekommende, romantiske og en bitter ettersmak. En film rik på nyanser og referanser som kritiserer den privilegerte dagdrømmen av en tilværelse, samtidig som den befinner seg i den samme dagdrømmen. Les anmeldelse her.

«City of Ghosts»
USA, regi Matthew Heineman

Et portrett av nettverket Raqqa Is Being Slaughtered Silently (RBSS), som bedriver en slags blanding av journalistikk og aktivisme og betaler en personlig pris for det. En dokumentar som ganske sikkert kommer til å stå igjen for ettertiden som en av de filmene som var i stand til å definere hendelsene i Syria for oss. Les anmeldelse her.

«I Am Not Your Negro»
USA, regi Raoul Peck

Et bitterhetens testament, som skriver USAs historie nærmest bokstavelig svart på hvitt. Basert på et ufullstendig manus av forfatteren James Baldwin om hans døde venner og borgerrettsforkjempere Medgar Evers, Malcolm X og Martin Luther King jr., men trekker linjer fra slaveskipene og frem til dagens Black Lives Matter. Les anmeldelse her.

«Moonlight»
USA, regi Barry Jenkins

Tross de røffe kantene i et univers vi kjenner fra gangsterfilmer og krimdramaer, er «Moonlight» en av årets aller vakreste filmer. En fascinerende fusjon mellom farger, lyd, musikk og blodig virkelighet fordelt på tre kapitler i en ung gutts vei mot å bli mer eller mindre mann. Fikk Oscar for beste film. Les anmeldelse her.

- (Vilkår)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk