Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Lag på lag. I Auður Ava Ólafsdóttirs Nordisk råds litteraturprisvinnende «Arr» ligger det lag av melankoli, humor og ironi som man ikke får pellet fra hverandre uten videre.

Lag på lag. I Auður Ava Ólafsdóttirs Nordisk råds litteraturprisvinnende «Arr» ligger det lag av melankoli, humor og ironi som man ikke får pellet fra hverandre uten videre.

Kioskvelteren nesten ingen merket

Tekst

Vil du få varsel hver gang Bjørn Gabrielsen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Denne uken vant Auður Ava Ólafsdóttir Nordisk råds litteraturpris for romanen «Arr», om en mann som reiser til en krigssone for å ta sitt eget liv, men ender opp med å utføre små reparasjoner istedet. Den er uvanlig lett å like.

Jónas Ebeneser er en hvit mann som pusher femti, og nesten helt maktesløs. Han har ikke holdt rundt en kvinne på årevis (han holder telling på år, måneder og dager), han er skilt og arbeidsledig, moren hans forvitrer på et gamlehjem.

Han leker med tanken på å skyte seg. Hans bilmekanikernabo, som helst vil snakke om motor og om hvor ille kvinner blir behandlet i verden, kunne kanskje vært troendes til å låne ham et gevær. Men Jónas Ebeneser vil ikke at hans nærmeste, i den grad han har noen nærmeste, skal måtte forholde seg de rendt håndfaste konsekvensene av et selvdrap i deres nærområde.

Bedre å gjøre det i utlandet. Et sted der det er krig.

Satire

Ólafsdóttirs «Arr» er ikke knallhard sosialrealisme, fortellingen ligger tettere opp til satiren hos Erlend Loe eller filmer som «Den brysomme mannen» eller «Her». Mens Island i bokens åpning ikke er til å ta feil av, er hans destinasjon et navnløst land som ikke kan plasseres.

Fakta: Auður Ava Ólafsdóttir

«Arr»

Originaltittel: «Örr»

Oversatt av Tone Myklebost

Pax

Og mens Jónas fremstår som relativt mimikkløs, en parodi på den fåmælte nordiske arbeideren, er bifigurene herlig ideosynkratiske og rare. Det er som en Disneyfilm, hvem bryr seg om Mowgli eller Snøhvit, det er dvergene og bjørnen Baloo som tilfører farge, latter og fremdrift.

Verdig vinner?

Det kan selvsagt diskuteres om Ólafsdóttir fortjente årets pris fra Nordisk Råd. Det er hele poenget med slike priser. Hvordan kan noen slå Carl Frode Tiller, ærlig talt.

Men «Arr» er uansett en roman som er ekstremt lett å like, det er bare tilfeldigheter og dårlig oppmerksomhet hos den norske litteraturanmelderstanden som gjør at boken ikke er blitt hauset opp til Paasilinna-aktig nivå, eller anbefalt til alle som likte «En mann ved navn Ove» og ønsker en stigende kurve på sin lesing.

Ved en anledning tenker Jónas på da han og sin daværende kone oppdaget noen strandede hvaler, og de gravde ut i sanden for å få dem i vannet igjen. Det er viktig å ha minner å dele, sier han til kona når de går tilbake til bilen. Senere spør han seg selv om dette skjedde før eller etter at de hadde sluttet å ligge med hverandre.

Det ligger lag av melankoli, humor og ironi hos Ólafsdóttir som man ikke får pellet fra hverandre uten videre.

«Arr» er i skrivende stund utsolgt fra forlaget, men tilgjengelig på islandsk for de riktig hardcore på forlagid.is, og på engelsk både på papir og som ebok under tittelen «Hotel Silence». (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.